Flere tusen studentboliger på gang

Studiestart betyr at alt for mange nye studenter strever med å finne seg et sted å bo. Dette vises blant annet i ”Studentboligundersøkelsen 2010” fra Norsk studentorganisasjon (NSO). Regjeringen har de siste fem årene hatt en formidabel satsing på studentboliger. Flere tusen studentboliger er i ferd med å bli realisert.

Siden den rødgrønne regjeringen tok over regjeringsmakten i 2005 har den årlige bevilgningen til studentboliger tredoblet seg fra 314 til rundt 1000 studentboliger i året. Siden 2005 har det blitt bevilget midler til 4224 studentboliger. Regjeringen har forpliktet seg til å fortsette å bevilge midler til rundt 1000 nye studentboliger hvert år.

Tusenvis av studentboliger på gang
I mai var det 1523 studentboliger som var under arbeid. I tillegg er det store prosjekter i gang som er hel- eller delfinansiert, der de største er Grønneviksøren i Bergen (rundt 700 studentboliger), Berg i Trondheim (rundt 650 studentboliger), Gimle Studentby i Kristiansand og Vestgrensa II i Oslo (begge med omtrent 200 studentboliger).

Viktig for økonomien
Regjeringen har satset så sterkt på studentboliger fordi det er så viktig for studentenes økonomi. I snitt er forskjellen mellom en studentbolig og en bolig på det private leiemarkedet minst 1000 kroner i måneden. Det tilsvarer mer enn en måneds ekstra studiestøtte.

Jeg har stor sympati for alle dem som strever med å finne seg et sted å bo – de havner i en ubehagelig situasjon. Jeg råder alle til å bruke sosiale nettverk som facebook og gode venner for å forsøke å skaffe seg et sted å bo, samtidig som man står i kø hos samskipnaden. Kanskje må man bo en stund litt lenger unna studiestedet. Heldigvis ser vi at det ordner seg for de aller fleste i løpet av starten på høstsemesteret.

Regjeringen har andre tall en Norsk Studentorganisasjon
Norsk studentorganisasjon (NSO) har offentliggjort ”Studentboligundersøkelsen 2010” i dag. Der er det punkter regjeringen ikke er enige i.

Regjeringen kan ikke gå god for tallene NSO opererer med. Som NSO selv skriver bakerst i sin rapport, bruker de andre tall en både studentsamskipnadene og regjeringen. Det finner vi unaturlig. Resultatet blir at NSO opererer med for lave dekningsgrader.

Regjeringen har ikke noe mål om at dekningsgraden skal være 20 prosent. Regjeringen mener det er helt nødvendig å ta lokale forhold med i betraktning. Det kan være riktig med både høyere og lavere dekningsgrad. Antall internasjonale studenter og det private leiemarkedet på stedet påvirker behovet for studentboliger.

Ikke enig med Norsk Studentorganisasjon
Det er helt uaktuelt for regjeringen å fjerne kostnadsgrensa for bygging av studentboliger. Uten å sette tak på hvor dyrt samskipnadene kan bygge, kan vi ikke være sikre på at studentene får tilgang til billige studentboliger. Regjeringen vil derfor fortsette å sørge for at studentboligene bygges billig, men med moderne krav til miljø- og energieffektivitet samt tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelser.

Dagens situasjon:
Per mai var det 1523 studentboliger under arbeid.

Studentboliger klare for innflyttning høsten 2010:
o Studentsamskipnaden i Østfold i Fredrikstad
o Studentsamskipnaden i Tromsø
o Studentsamskipnaden i Stavanger (2 boligkompleks)
o Studentsamskipnaden Stord/Haugesund i Haugesund
o Studentsamskipnaden i Bergen
o Studentsamskipnaden i Trondheim
o Studentsamskipnaden i Telemark i Porsgrunn.

Noen store prosjekter på gang som er helt eller delvis finansiert:
o Grønneviksøren i Bergen (om lag 700 HE)
o Berg i Trondheim (om lag 668 HE)
o Gimle Studentby i Kristiansand (203 HE)
o Vestgrensa II i Oslo (om lag 200 HE)

Mer om ”Studentboligundersøkelsen 2010” og NSOs synspunkter:
Regjeringen kan ikke gå god for tallene når NSO bruker andre tall en både studentsamskipnadene og regjeringen. Resultatet blir at NSO opererer med for lave dekningsgrader.

NSO opererer også med vurderinger om at det vil være 80 000 flere studenter i 2013 enn i dag. Siden Stortingsmelding 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja” ble lagt fram har regjeringen revidert sine anslag for studentveksten. Dagens anslag antar en vekst på 17 000 studenter som skyldes større ungdomskull fram til 2013. I tillegg kan det komme en økning på ytterligere 16 000 studenter dersom det vil være en fortsatt vekst i studietilbøyeligheten.

Genterapi - nå ved hjelp av krem!

I dag så jeg siste nytt i rekken av reklamer som spiller på kombinasjonen av ønske om å leve evig og troen på et vitenskapen kan ordne det. Men kanskje bør det være litt mistenkelig at det er et skjønnhetsfirma som nettopp leverer disse velsignelser til oss. Bullshit-faktoren nådde nye toppmålinger. Jeg bare måtte sjekke litt, og i tradisjonen til "Sprøytevarsleren" gikk det fort å finne ut mer om tullballet.

Kremen beskytter altså DNA'et vårt mot aldringens prosesser. Reklamen på TV var enda drøyere enn det som er å finne på nettstedet, men jeg kunne ikke finne noen link til den.

I følge diverse reklamer er virkningsmekanismen at produktet innholder folinsyre og kreatin som "stimulerer til cellefornyelse og beskytter DNA i huden mot skade utenfra". Men da kan det være greit å vite følgende: Også frokostblandinger og stek innholder de samme stoffene.
Viktigere å vite er det kanskje at solkremen også innholder ett av eller begge de to kjemiske stoffene cyclopentasiloxane (miljøskadelig og mulig helseskadelig) og H3CC (allergiframkallende). Det høres ikke så greit ut.

Ja-ja, nå har jeg vel gitt Niveas DNAge litt ekstra reklame. Moralen er: spar litt penger og spis en steik med fingra!

Ikke tilfeldig forskningspolitikk

Norsk forskning måles og evalueres ofte. Hvert år oppgir regjeringen den sist tilgjengelige statistikken for forskningsbevilgninger og resultater av forskningen i statsbudsjettet. Med jevne mellomrom legger regjeringen fram stortingsmeldinger om norsk forskning for stortinget med grundige analyser av forskningspolitikken. I tillegg analyseres norsk forskning både nasjonalt (spesielt forskningsinstituttet NIFU-Step) og internasjonalt (for eksempel OECD). Debatten om norsk forskningspolitikk bør ta utgangspunkt i disse dokumentene.

Det finnes ikke én sannhet om investeringer i forskning. Det samlede bildet for investeringer er likevel ganske entydig: Norge ligger svært høyt på offentlige bevilgninger til forskning per innbygger – nest høyest i OECD. Norge ligger lavt på private investeringer til forskning. Det har vært en kraftig vekst i bevilgningene til norsk forskning over mange år. De seneste årene har det også vært en gledelig vekst i næringslivets investeringer i forskning. Det som ofte skaper et unødvendig negativt bilde er sammenlikningen med de andre nordiske landene. Sammenlikningen er absolutt relevant, men det er viktig å være klar over at de nordiske landene (også Norge) er helt i verdenstoppen i forskningsbevilgninger. Det finnes ikke noe grunnlag for å karakterisere bevilgningene til norsk forskning som komisk.

Når det gjelder resultatene av forskning er det vanskeligere å danne seg et helhetlig bilde. Norske forskere har hatt kraftig vekst i antall artikler i internasjonale forskningstidsskrifter og – enda viktigere – kraftig økning i antall siteringer. Begge deler tyder på at norsk forskning hevder seg internasjonalt. Norske forskeres gjennomslag i EUs rammeprogram for forskning bekrefter dette bildet. På den andre siden viser omtrent alle internasjonale evalueringer av norsk forskning at det forskes i for mange for små miljøer i Norge.

Norske forskere lider av en alvorlig misoppfatning: De tror sjansene for økte bevilgninger til forskning øker dersom de tegner et mest mulig negativt bilde av tilstanden. Argumentene for å satse på forskning er meget sterke. I forskningsmeldingen pekte regjeringen på to overordnete argumenter: Forskningen må bidra til å møte de store samfunnsutfordringene (som klima, velferdsstatens utvikling og verdiskapingen) og forskningen må skape den nødvendige kunnskapsberedskapen for en usikker framtid. Den viktigste oppfølgingen av forskningsmeldingen har vært en kraftig opptrapping av klimaforskningen (en økning på 600 millioner på tre år) og en kraftig satsing på forskningsutstyr (en fast årlig bevilgning på 280 millioner har kommet på plass).

At forskere mener det skal bevilges mer til forskning burde ikke overraske noen. Men i stedet for krampaktige forsøk på stadig å finne en ny forsker som mener det bevilges for lite penger til forskning bør vi disktuere hvordan vi skal prioritere i framtida.