Bedre lærerutdanning med de rødgrønne

Gode lærere er avgjørende for å skape en bedre skole. For å skape bedre lærere har den rødgrønne regjeringen styrket finansieringen av lærerutdanningene fra 2011. Ferdig innført vil høyskoler og universiteter har 166 millioner mer å bruke på å utdanne bedre lærere.

De siste årene har den rødgrønne regjeringen satt i verk en rekke tiltak for å skape en bedre skole. 
• Våren 2009 la regjeringen fram en ny Stortingsmelding: "Læreren. Rollen og utdanningen" (St.meld.nr.11 (2008-2009). Som en konsekvens av denne ble det fra høsten 2010 innført en ny, todelt Grunnskolelærerutdanning (GLU) som erstatning for den gamle Allmennlærerutdanningen. En grunnskolelærerutdanning for trinnene 1-7 og en for trinnene 5-10.
• Regjeringen jobber med å innføre et oppfølgingsår for nyutdannede lærere.
• Det er opprettet over 1000 flere studieplasser for lærere
• Det har vært iverksatt en stor rekrutteringskampanje (og partnerskap) – GNIST – som har økt oppmerksomheten og hevet statusen for læreryrket
• Søkningen til lærerutdanningene har økt med nesten 50 prosent de tre siste år.
• Finansieringen av lærerutdanningen ved høyskoler og universitet er styrket, voksende til over 150 millioner
• Det er innført avskrivingsordninger for lærere med mastergrad i språk og MNT-fag (Matematikk, Naturfag og Teknologi)
• Det er innført Lektor II ordning i skolen for å få inn folk med teknisk kompetanse i skolen, selv om de formelt ikke er lærere
• Regjeringen har satt i gang gjennomgang av resten av lærerutdanningene.

Sett opp mot Høyres måte - mer måling og strengene karakterkrav - syns jeg vi ligger ganske godt an.

Motmakt og nordlendinger

Kommunalminister og Senterpartileder Liv Signe Navarsete lanserte her om dagen en artikkelsamling om Motmakt og regional utvikling. Artikkelsamlingen i seg selv, og debatten om den, er en sak for seg. Det jeg syns var mest interessant var de sedvanlige intervjuene med folk på gata i Nord-Norge. De syter og klager over at all makta sitter i Oslo. Jeg tror denne mentaliteten er dominerende og er et sentralt problem for videre utvikling av Nord-Norge. Noen eksempler fra sektorene jeg jobber med som jeg tror er ganske representative:

• Staten får kjeft for at det er for lite studentboliger i Bodø. Jeg forteller journalistene at Samskipnaden i Bodø har fått alt den har søkt om, og at problemet faktisk er at det ikke jobbes fram nye prosjekter. Likevel fortsetter journlisten å lure på hva staten skal gjøre og hvorfor ikke staten har gjort mer. Nøyaktig samme situasjonen var det i Tromsø.
• Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME): Da dette virkemiddelet ble lansert fikk vi masse kjeft for at det ikke kom noen FME'er til nord-Norge. Igjen: Ingen miljøer i Nord-Norge hadde søkt. Det som nesten er enda verre er at opptil flere miljøer i fullt alvor foreslår å flytte en FME fra sør til nord.

Det er altså en ganske utbredt holdning i nord at det er statens jobb å fikse ting. Et annet trekk som er ganske typisk i nord, er at hvis noen får en ide til noe staten kan bruke penger på i Nord glemmes all kritisk sans, og det er absolutt ingen som stiller spørsmålstegn ved prosjektet, uansett hvor dumt det er. Andre steder i landet er det mye mer vanlig med motforestillinger og uenighet mellom miljøer. Ikke i Nord-Norge.

Poenget mitt er godt ment: Jeg ser ingen grunn til at det skal være sånn. Forskningsmiljøer, samskipnader og læresteder i Nord er gode nok til å få det til på egen hånd. De burde ikke lenger sitte og vente på staten. De kan og bør konkurrere på like fot og på samme premisser. Men da må de faktisk ha akkurat den innstillingen: Vi får det til fordi vi er gode nok!