Evig liv: Forhåndsprogrammering

Det viser seg at youghurt og yoga ikke er nok. Uansett hvor sunt man lever virker det å være en begrensning i hvor lenge et menneske kan leve.

Det er deoxyribonukleinsyrens feil. Tror man. Det ser nemlig ut som den genetiske koden i vårt DNA har en eller annen forhåndsprogrammering som regulerer hvor lenge en celle kan leve. Det er ikke sånn at alle celler lever like lenge - åpenbart. Men den kan virke som det er noe som går galt, visstnok i meknanismen for kopiering av arvematerialet på et tidspunkt. Det er nesten sånn at konstruktøren for et par millioner år siden tenkte: "Denne karen skal jo ikke leve noe særlig over 30 år allikevel, så det er helt greit at enkeltdelene slites ut på rundt 50 år. Da er jo garantitida utløpt allikevel".

Det er altså ikke nok å la vær å dø - vi må også finne en måte å fortsette å leve på også.

Fordelen med å være norsk

Den store fordelen med å være norsk er at man slipper å bli integrert. For eksempel kan man mene at Norge er et pottit-land, eller man kan mene at hele oljefondet skal brukes på miljø og uvikling, eller man kan mene at forsvaret skal legges ned. Man kan til og med mene at det er greit å snyte på skatten.

Noen velger til og med å leve et liv basert på å motta trygdeytelser (av ymse slag).

Er man utlending, går nok ikke det. For eksempel skinner det gjennom at mange mener Manuela Ramin-Osmundsen må "bevise" at hun ikke "har lojaliteten sin" til Frankrike (FrPs talsmann).

Lykke til, Manuela!

Ny serie: Evig liv!

Forever young?

En skremmende opplevelse i høstferien: Jeg oppdaget at jeg kan sangen Forever young av Alphaville utenat. Skummelt....

"Its so hard to get old without a cause
I dont want to perish like a fading horse"

Det tyske bidraget til pop-lyrikk blir vel aldri bedre?



Og stilen da, mann!