Min tidligere kollega, biologiprofessor Kristian Gundersen, har i Nedkvitne-saken gjort seg til talsmann for at akademisk frihet handler om at det er greit for akademikere å skjelle hverandre ut i gangene. Kanskje det er dette som er begrunnelsen for ordvalg og utforming av innlegget hans i Aftenposten i dag, 10. mars.
Et usedvanlig agressivt innlegg toppes med at regjeringen og Stoltenberg sammenliknes med Quisling! The bottom is nådd (får vi håpe).
Det som er virkelig underlig er at folk som Gundersen ikke skjønner hvorfor de får lite gjennomslag i politikken.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Hva har hastighet å si for smittespredning?
I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...
-
Jeg vet det er nerdete, men jeg hører til dem som kan bli skikkelig glad av en NOU (Norges offentlige utredninger). Nærmere bestemt 2011:3 K...
-
I serien " Kyrre argumenterer mot argumenter for forslag han støtter ", har vi i dag kommet fram til Fagerbergutvalget, som i dag ...
-
Det som er surt med å være i posisjon er at man alltid må sjekke tall. Det kravet ligger ikke på opposisjonen eller aktørene i forskningslan...