lørdag 26. mars 2011

(Tilgangen til) (høyere) utdanning er ideologi

I går skrev jeg om en veldig fornuftig NOU om kompetansearbeidsplasser i hele landet. Tilgangne til høyere utdanning henger nøye sammen med komeptansearbeidsplasser og hvordan vi har det i landet. Sånn ser det ut:

Som vi lett ser er det en nær sammenheng mellom det å ha høyere utdanning og økonomisk utviklingen - her av kompetansearbeidsplasser.

I tillegg til økonomisk utvikling, har utdanning veldig mye å si for den enkeltes utvikling. Vi vet at selvutvikling på arbeidsplassen henger sammen med høyere utdanninng. De som har utdanning fra før tar også mer etter- og videreutdanning.

Vesntresida har alltid kjempet for å gi flere kunnskap - demokratisering av kunnskap. Tidligere har det vært retten til grunnskole, senere rettet til videregående skole. I vår tid handler det om å gi tilgang til høyere utdannig til dem som har evne og vilje. Jeg mener ikke at alle skal ha høyere utdanning. Vi har bruk for flere med fagutdanning, og vi har bruk for flere med fagskoleutdanning. Men ut fra NOU'en om kompetansearbeidsplasser er det liten tvil om at høyere utdanning er nøkkelen.

fredag 25. mars 2011

Her er SVs næringspolitikk

Jeg vet det er nerdete, men jeg hører til dem som kan bli skikkelig glad av en NOU (Norges offentlige utredninger). Nærmere bestemt 2011:3 Kompetansearbeidsplasser - drivkraft for vekst i hele landet.

Liv Signe Navarsete var raskt ute med å hevde at dette var deres politikk. Jeg tror det handler om at dette er en NOU som handler om forhold ute i landet. Dagens Næringsliv var omtrent like raske til å hevde at denne utredningen innebar et brudd med all politikk Senterpartiet tradisjonelt har stått for. Jeg mener den representerer SVs framtidige næringspolitikk. 
Det viktigste denne NOU'en gjør er å være den første som omhandler kompetansearbeidsplasser med et samla blikk. Og den sier endel ting veldig klart:
  • Globaliseringen driver fram kravene til økt kompetanse i Norge. Vi kan aldri konkurrere på pris - vi må konkurrere på kunnskap.
  • Kunnskapsnivået i Norge øker. Sterkt. Men den er skjevt fordelt. Andelen med lang høyere utdanning er 12 prosent i hovedstadsregionen mot 2 prosent i spredtbygde regioner.
  • Det er mye omstilling. Hvorvidt omstillingene lykkes avhenger av om man klarer å lage nye kompetansearbeidsplasser.
  • Og det som er bra: Der det kommer nye kompetansearbeidsplasser, kommer det også annen økonomisk aktivitet.
Og så innholder NOU'en noen overraksende ting: Det er i hovedstaden vi reiser langt for å jobbe. Jeg reiser en time til jobb. Hver vei. Det gjør de ikke på landet.

Hvor lykkes, og hvor vil det lykkes?
Det er noe å hente for de aller fleste. Det er kritiske blikk på utviklingen mange steder. Mine inntrykk er for eksempel:
  • Forholdene ligger ekstremt godt til rette for utvikling av kompetansearbeidsplasser i hovedstadsregionen. Det er nesten overraskende at ikke forskjellene mellom univeristeter og høyskoler i Oslo og resten av landet er enda større.
  • Trondheim er en slags underyter. Til tross for et meget sterkt teknologisk miljø er ikke regionen spesielt god til å ta i mot nyutdannet arbeidsplass eller å sette ledige hender inn i nytt, utviklende næringsliv.
Det er dette vi skal leve av
Løsningene utvalget forslår kan sikkert, og vil sikkert, bli diskutert. Men jeg mener prinsippene i det de foreslår er veldig riktige:
  • Kompetansemiljøer må knyttes sammen med arbeidsplasser
  • Virkemidlene må innrettes slik at hodene og stedene møtes og forsterker hverandre
  • Infrastruktur må legges til rette i hele landet.
Når du er ferdig med denne glimrende NOU'en, er det verdt å lese Richard Floridas tanker.

torsdag 24. mars 2011

SV og modernitet

SVs landsmøte starter i morgen, fredag 25. mars. Jeg håper på et landsmøte som ser framover og viser fram hva det betyr å være et moderne, sosialistisk parti.

Sliter vi med det moderne?
Det verdisettet som tilsammen utgjør SV går aldri av moten. Solidaritet, rettferdighet, anti-atuoritet, kampen for de svake, individuell frihet, omtanke for miljøet, internasjonalisme. Dette er noe alle SVere alltid kan ha rak rygg for at vi alltid har stått for.

Det SV sliter med er likevel forholdet til det moderne. SV og SVere tar som regel rollen som forsvarere av det bestående. Samfunnet utvikler seg og forutsetningene for politikken kan forandre seg grunnleggende, men det er ofte høyresida som påpeker problemene og lanserer løsninger som går gjennom. Høyres oppløsning av mediamonoplet og lettelse av åpningstider på 80-tallet er sånne eksempler.

På området jeg arbeider, forskning og høyere utdanning, ser vi noe av det samme. Det foregikk en enorm transformasjon av både forskningsfeltet og høyere utdanningsfeltet i løpet av 80- og 90-tallet. Antallet studenter ble mer enn fordoblet, og forskningsbevilgningene ble flerdoblet. Høyere utdanning gikk fra å være eliteutdanning til å bli masseutdanning. Tilsvarende gikk forskning fra å være en universitetsaktivitet til en innsatsfaktor i hele samfunnet - fra økonomisk utvikling til politikkutforming. Men venstresiden overlot for mye til Kristin Clemet å trekke politiske konsekvenser av endrete forhold. Venstresiden protesterte, mens høyresiden innførte ny politikk.

Det moderne SV

Min egen kommune, Nesodden, er et godt eksempel på det moderne SV: Vi gjør det godt der befolkningen har høy utdanning og jobber i serviceyrker. Det som er positivt er at dette blir det mer av! Utdanningsnivået i den norske befolkningen peker bare en vei - oppover. Det skulle bety at SV skulle ha alle muligheter til å lykkes.
Ny teknologi
Heldigvis er SVere glad i internett. Det er kanskje en av grunnene til at det foregår en levende og god debatt om fildeling, opphavsrett og personvern. Da er SV på sitt beste.

Klarer vi å gjøre tilsvarende på andre politikkområder? Klarer vi å utforme næringspolitikk som tar hensyn til at kunnskapsbaserte tjenester vil være den viktigste næringen i Norge de neste tiårene? Klarer vi å ta høyde for at mennesker jobber på nye måter, slik at arbeideres rettigheter innebærer både økt fleksibilitet og behov for nye former for beskyttelse? Klarer vi å kombinere verdiskaping med hensyn til miljø og bærekraft? Eller blir vi opptatt av å beskytte det bestående og unngå forandring?

Vi har alle muligheter.

onsdag 23. mars 2011

NSO - barn av NOKUT

Jeg er gjesteblogger for NSO. Jeg gjentar innlegget her.

Norsk Studentorganisasjon er et ektefødt barn av de endringene som har skjedd i politikken for forskning og høyere utdanning – og godt er det.


Jeg har vært i politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet i overgangen fra to til en studentorganisasjon. Det var ingen tvil om at fusjonen lenge har ligget i luften. Jeg kan da heller ikke huske at de to forløperorganisasjonene har vært uenige om noe viktig. Men hvorfor ble det sånn?

På begynnelsen av 2000-tallet ble kvalitetsreformen innført og det ble iverksatt kvalitetskriterier for godkjenning av doktorgrader og fastsetting av lærestedenes status som høyskole eller universitet. NOKUT (Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen) ble satt til å håndheve regelverket. Dette betydde i praksis at det ikke lenger var et klart skille mellom høyskoler og universitet. I årene som fulgte begynte høyskoler å utvikle seg i “universitetsretning”, og universiteter begynte å tilby tradisjonelle profesjonsutdanninger. Med opprettelsen av universitetene i Stavanger og Agder og fusjonen mellom Universitetet i Tromsø og Høyskolen i Tromsø var skillet mellom høyskoler og universiteter ikke lenger meningsfullt. Da forsvant også siste rest av meningen med å ha to forskjellige studentorganisasjoner – StL og NSU. Det var ikke lenger noe som definerte dem som egne organisasjoner. Sammenslåingen var en logisk og fornuftig konsekvens.

Samlingen av de to store studentorganisasjonene er også i tråd med tiden i den forstand at det blir mer og mer riktig å se forskjellige utdanningstyper i sammenheng. Tradisjonelle profesjonsutdanninger akademiseres og tradisjonelle disiplinutdanninger yrkesrettes. Etter mitt syn har begge tradisjonene viktige erfaringer å bringe til torgs og har mye å lære av hverandre. Den samlete studentorganisasjonen har da også allerede profilert seg klart på problemstillinger som er overskridende i forhold til de gamle organisasjonenes tradisjonelle enemerker. Undervisningskvalitet har vært et forenende og viktig punkt for studentene.

NSU og StL har vært de beste lobbyorganisasjonene i sektoren. De skal ha en stor del av æren for at nivået på utbygging av studentboliger har kommet opp i rundt 1000 i året. Studentorganisasjonene og den nye studentorganisasjonen blir hørt på også i en rekke andre saker som ikke når førstesidene like ofte.

På ett viktig område savner jeg en mye tydeligere stemme fra NSO – utdanningsbølgen. For meg virker det som NSOs slagord er “Lik rett til utdanning for dem som allerede har studieplass”. NSO prioriterer ned innsatsen for å få plass til flere i høyere utdanning fordi de er redd for at dette truer kvaliteten for dem som allerede er inne i høyere utdanning. Selv om det er svært viktig å vokte over og kjempe for bedre forhold for dagens studenter, mener jeg NSO her svikter i å tenke utover seg selv og være en organisasjon med samfunnsambisjoner. Den svært viktige utredningen ”Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet” forteller oss hvor viktig kompetanse kommer til å være for framtidas Norge og for hele Norge. Her utfordrer jeg NSO til å ta et standpunkt. Som høres.

Samtidig ligger det i en studentorganisasjon å være historieløs. Flesteparten av NSOs medlemmer har aldri opplevd noe annet enn Kvalitetsreformen. De mener at oppfølgingen av studentene svekkes. They know nothing! Pre kvalitetsreformen var det ingen som mente at det var noen andre enn studentene selv som hadde det fulle ansvaret for at de fikk seg en utdanning. Om de ikke fikk seg en utdanning var det i hvert fall ikke professorens skyld. Men sånn går verden framover. NSO vil selvsagt forbedre situasjonen for sine medlemmer nå – og ikke sammenliknet med situasjonen for snart ti år siden.

Har man sluttet å krabbe og begynt å gå, må målet være å løpe. Gratulerer med ettårsdagen.

Hva har hastighet å si for smittespredning?

I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...