Min tidligere kollega, biologiprofessor Kristian Gundersen, har i Nedkvitne-saken gjort seg til talsmann for at akademisk frihet handler om at det er greit for akademikere å skjelle hverandre ut i gangene. Kanskje det er dette som er begrunnelsen for ordvalg og utforming av innlegget hans i Aftenposten i dag, 10. mars.
Et usedvanlig agressivt innlegg toppes med at regjeringen og Stoltenberg sammenliknes med Quisling! The bottom is nådd (får vi håpe).
Det som er virkelig underlig er at folk som Gundersen ikke skjønner hvorfor de får lite gjennomslag i politikken.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Hva har hastighet å si for smittespredning?
I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...
-
Problemet til SV er ikke at vi deltok i regjering. Problemet er at det har blitt intellektuelt kjedelig å være aktiv i Sosialistisk Venstr...
-
For litt over en uke kokte det i deler av Facebook-feeden min. Endelig var det noen som skrev om New Public Management! Til og med Dagens Næ...
-
Etter mitt forrige innlegg om " New Mumbling Punishment ", brukte Benjamin Endre Larsen ganske lang tid på å gi et tilsvar i ...
