tirsdag 9. juni 2020

Hva har hastighet å si for smittespredning?

I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet passende myndighetene mener man bør gjøre hvis man har utsatt seg for smittefare). Men digital smittesporing kan også bidra ved å øke hastigheten på smittesporingen. Det viser seg også å ha en betydningsfull effekt.

Det gjelder å få mulige smittebærere fort bort

I dette blogginnlegget bruker vi de samme antagelsene som forrige innlegg om dersom det kommer en andre bølge av coronasmitte i Norge. Vi ser for oss at 1 prosent av Drammens befolkning blir smittet, i stedet for 0,1 promille som var tilfelle i april/mai. Smittevernet i Drammen er fortsatt godt, og de oppdager de aller fleste av nærkontaktene til de 700 som er smittet. Vi tenker oss fortsatt at alle som blir kontaktet av smittevernet i Drammen går i karantene og slutter å smitte andre. Vi tenker oss tilbake til et mer åpent samfunn der viruset igjen smitter raskere, fordi folk treffes mer normalt. En av Simulas forskere har brukt modellen til Feretti og kollegaer med disse antagelsene for Drammen. Denne modellen tar spesielt hensyn til at mye smitte skjer før en person blir diagnostisert. Modellen tar også hensyn til effekten av smittesporing og karantene. Det var arbeidet til Feretti et al. som ga støtet til digitale løsninger, både i Norge og andre land.

I dette tilfellet sier vi ikke at Smittstopp oppdager noen ekstra nærkontakter. Istedet ser vi på hva som skjer om Smittestopp kan få nærkontakter raskere bort fra andre. Hva skjer da? På grafen nedenfor vises forskjellen på om det tar 12 timer å nå fram til nærkontaktene til en smittet person (blå strek) eller om man greier å nå fram på fire timer (orange strek). (NB: her har jeg gjort noen forenklinger i fremstillingen. Hovedpoenget er uansett at tiden reduseres.)


Hvis det tar 12 timer å nå fram til nærkontaktene, vil antallet smittede fortsette å øke. Etter rundt 40 dager har antallet smittede doblet seg til 1400. Greier man å nå fram på 4 timer, vil etter samme antall dager antall smittede ha sunket til 600.

Smittestopp kan bidra

Sammen med forrige blogg, kan vi nå se at en digital smittesporingsapp kan bidra på to måter: Den kan finne nærkontakter som manuell smittesporing ikke klarer, og den kan bidra til at varslingen (og dermed fjerning av potensielle smitteveier) går fortere. Å øke oppdagelsesraten med noen få prosentpoeng, eller å øke hastigheten på smittesporingen med noen timer, kan utgjøre  forskjellen mellom ukontrollert smittespredning og fortsatt kontroll på smitten.

Tilfellet Drammen lærer oss følgende:

  • Det norske helsevesen har ikke noe problem med å håndtere dagens smittetall. Da tilfører ikke Smittestopp noe viktig. 
  • Forhåpentligvis kommer det ikke noen alvorlig andre bølge av Covid-19. Men hvis det gjør det, kan mye forandre seg.
  • Dersom ikke manuell smittesporing klarer å finne mange nok tilfeller og fort nok, vil ikke smitten la seg kontrollere. En liten hjelp fra det digitale vil kunne bidra til å bringe smitten under kontroll, både ved å finne flere kontakter og ved å gjøre smittesporingen raskere.
  • Hvis nye bølger treffer oss har vi en digital løsning som er klar, og som umiddelbart kan være et effektivt verktøy. Jo flere brukere, jo mer effektivt er verktøyet.


Men la oss håpe det ikke blir nødvendig.

Ingen kommentarer:

Hva har hastighet å si for smittespredning?

I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...