Hvordan forstå Smittestopp i Drammen?

I Drammen ble det bare registrert sju med Covid-19-smitte i en valideringsperiode for Smittestopp i slutten av april og begynnelsen av mai. “Har ikke oppdaget coronasmitte”, skriver Dagbladet 16. mai. Hvordan skal vi forstå coronasmitten og Smittestopp i Drammen?

“- Vi har hatt sju registrerte corona-smittede i Drammen siden vi startet testingen, og bare to av dem var registrert i appen. Den har registrert noen nærkontakter, men det har ikke dukket opp noen kontakter fra appen som vi ikke hadde sporet opp sjøl, på forhånd, sier Einar Sagberg, smittevernoverlege i Drammen til Dagbladet.”

Så med veldig få smittede, vil det nødvendigvis være få mennesker som både blir smittet og har appen, og det vil være få av kontaktene som også har appen. Men legg merke til at Gun Peggy Knudsen, områdedirektør i FHI, sier noe mer i samme sak (kanskje basert på erfaring fra Tromsø og Trondheim):
“- Det er eksempler på at appen registrerer kontaktpunkt som ikke det manuelle arbeidet sporer opp, og omvendt, sier Knudsen.”
La oss se nærmere på dette siste.

Hva om det blir 700 smittede i Drammen?

La oss forestille oss at det kommer en andre bølge av coronasmitte i Norge. La oss se for oss at 1 prosent av Drammens befolkning blir smittet, i stedet for 0,1 promille som var tilfelle i april/mai. Da smittes 700 personer. Vi tror at smittevernet i Drammen fortsatt er godt, og at de oppdager de aller fleste av nærkontaktene til hver av dem som er smittet. Vi tenker oss også at alle som blir kontaktet av smittevernet i Drammen går i karantene og slutter å smitte andre. Vi tenker oss tilbake til et mer åpent samfunn der viruset igjen smitter raskere, fordi folk treffes mer normalt. En av Simulas forskere har brukt modellen til Feretti og kollegaer med disse antagelsene for Drammen. Denne modellen tar spesielt hensyn til at mye smitte skjer før en person blir diagnostisert. Modellen tar også hensyn til effekten av smittesporing og karantene. Det var arbeidet til Feretti et al. som ga støtet til digitale løsninger, både i Norge og andre land.

Så hva skjer da? På grafen nedenfor vises forskjellen på om du sporer åtte av ti nærkontakter (blå strek) eller om du greier å spore ni av ti nærkontakter (orange strek).

Hvis du sporer åtte av ti, vil antallet smittede fortsette å øke. Etter litt over en måned har antallet doblet seg til 1400 smittede. Greier man å få ni av ti til å gå i karantene, synker antall smittede, og etter en måned er antall smittede sunket til 600.

Kan Smittestopp bidra?

Det er dette som er selve målet med apper som Smittestopp. Man kan oppdage noen nærkontakter som ikke det manuelle smittesporingssystemet ikke oppdager. Dersom vi greier å øke smittesporingen med ti prosentpoeng kan det være forskjellen på økt smittespredning, eller redusert smitte.

Tilfellet Drammen lærer oss følgende:

• Det norske helsevesen har ikke noe problem med å håndtere dagens smittetall. Da tilfører ikke Smittestopp noe viktig. 
• Forhåpentligvis kommer det ikke noen alvorlig andre bølge av Covid-19. Men hvis det gjør det, kan mye forandre seg.
• Dersom ikke manuell smittesporing klarer å finne nok tilfeller (i vårt eksempel 80%) vil ikke smitten la seg kontrollere. En liten hjelp fra det digitale vil kunne bidra til å bringe smitten under kontroll, om den kan øke effektiviteten med 10 prosentpoeng, som i vårt eksempel).

Hvis nye bølger treffer oss har vi en digital løsning som er klar, og som umiddelbart kan være et effektivt verktøy. Jo flere brukere, jo mer effektivt er verktøyet.

Men la oss håpe det ikke blir nødvendig.

Datatilsynet med gode presiseringer om Smittstopp

Datatilsynet har gjennomgått appen Smittestopp og alle tilhørende systemer og rutiner. Så langt har Datatilsynet kommet med to pålegg til Folkehelseinstiuttet (FHI). FHI sier selv at begge påleggene vil bli etterkommet raskt og uten problemer. 

Få problemer med Smittestopp

Datatilsynet har hatt en såkalt "kontrollsak" om Smittestopp siden 21. april. Med tanke på omfanget av løsningene rundt Smittestopp og den hvor kort tid det har vært for å utvikle løsningen, er det ikke uventet at det er ting å påpeke, noe Datatilsynet også selv anerkjenner. Det har så langt ikke kommet pålegg knyttet til selve løsningen eller til rutinene for datainnsamling og -lagring. 

Datatilsynet krever to forhold utbedret. Det ene handler om at appen skal presenteres tydeligere for brukerne, det andre handler om tilgang til informasjon om de vurderingene som er gjort om risiko og sårbarhet.

Første pålegg fra Datatilsynet: Formålsbeskrivelse

Datatilsynet mener det ikke kommer klart nok fram i den såkalte "behandlingsprotokollen" at Smittstopp har flere formål enn «Digitalt smittesporing knyttet til utbrudd av covid-19». Datatilsynet påpeker helt korrekt at denne formuleringen er for generell. De sier videre, igjen korrekt, at "appen Smittestopp har flere ulike formål: Rapportering og varsling om covid-19-smitte, overvåking av befolkningens bevegelsesmønster, analysearbeid og forskning". Datatilsynet har også observert at dette går klart fram av både FHIs hjemmesider og av personverneklæringen. FHI har sagt [link] at dette umiddelbart blir rettet opp. 

Andre pålegg fra Datatilsynet: ROS-dokumentasjon

Det andre forholdet Datatilsynet påpeker handler om Risiko- og Sårbarhetsanalyser ("ROS"). For Datatilsynet er denne typen analyser svært sentralt for å vite hva som kan gå galt og hvordan man skal unngå feil. FHI har gjennomført en rekke slike analyser. Datatilsynet kunne ønsket seg enda flere. I den konkrete tilfellet det her er snakk om har det vært litt ulik tankegang mellom FHI og Datatilsynet: FHI har gjort ROS-analyser etterhvert som nye steg i implementeringen har blitt gjennomført, og hadde planer om å oversende en samlet analyse. Datatilsynet ønsker fortløpende dokumentasjon. Dette også vil blir oppfylt av FHI.

Konklusjon: Nyttig gjennomgang av Datatilsynet

Datatilsynets bemerkninger er helt uproblematiske og innebærer ikke noen alvorlige mangler ved Smittestopp eller systemene rundt når det gjelder personvern. Datatilsynets gjennomgang er en betryggende forsikring om at Smittestopp er i tråd med godt personvern. 

UK følger Smittestopp

I Storbritannia rulles det nå ut en smittesporingsapp som er til forveksling lik den norske "Smittestopp". Britiske myndigheter har også avvist Google/Apples forbud mot å samle inn GPS-data. Appen ble først rullet ut på Isle of Wight.

Mange har iherdig forsøkt å spre et budskap om at det bare er Norge som implementerer en løsning som både innebærer smittesporing og kartlegging av Korona-epidemien. 4. mai rullet britiske myndigheter ut sin app, først på Isle of Wight.

Edit 14. mai: I siste avsnitt står det at UK samler inn GPS-data. Det gjør de ikke. Men de har et sentralt datalager.

UK bruker sentralt datalager

Den britiske løsningen er til forveksling lik den norske løsninger. Også den britiske appen har sentralt datalager. I tillegg har den britiske løsningen en egen funksjon for selvdiagnostisering.

Debatt om personvern

Også i Storbritannia er det debatt om personvern. Også i Storbritannia er argumentet at "sporing er en pris det er verdt å betale" [min oversetting].

Avviser Google/Apple løsningen

BBC har en god gjennomgang av ulike problemer med forskjellige teknologier og hvorfor det ikke er uproblematisk å ta i bruk Google/Apples løsning (det er ikke en ferdig app, men et "programmeringsgrensesnitt").

Det britiske "helsedirektoratet" (NHS) avviser Google/Apple løsningen og mener de har behov for en mer avansert løsning:
"But NHSX believes a centralised system will give it more insight into Covid-19's spread, and therefore how to evolve the app accordingly."

Storbritannia blir dermed det andre landet som tar i bruk en digital løsning som integrerer smittesporing og overvåking av epidemien ved å kombinerer Bluetooth og GPS og et sentralt datalager. Det blir spennende å følge om det skjer også i andre land. Forhåpentligvis vil vi også se an litt bredere mediadekning av hva som skjer i andre land.

Innlegg i VG: "Simula: – Smittestopp virker"

Simula hadde dette innlegget på trykk 30. april 2020

Appen er lansert, og imponerende mange har lastet den ned og begynt den viktige innsamlingen av data som kan hjelpe oss å bekjempe pandemien. Viktige problemer er løst og appen fungerer som den skal. Det er på tide å gjøre opp status og se framover.

30. april

OLAV LYSNE, professor, leder for SimulaMet og prosjektleder for Simulas bidrag til Smittestopp
ASLAK TVEITO, leder for Simula Research Laboratory
KYRRE LEKVE, nestleder for Simula Research Laboratory

Å utvikle en app som skal være med å bekjempe corona-pandemien har vært en formidabel utfordring. Mange har gjort en uvurderelig innsats for å oppfylle myndighetenes ønsker til hvordan appen skal fungere. Simula har vært ansvarlig for utviklingen av kildekoden, altså programmet som styrer hvordan data registreres, samles inn og oppbevares.

Folkehelseinstiuttet eier appen, de eier dataene som samles inn, og de skal (sammen med direktoratet for e-helse) sørge for at varslingssystemet fungerer som det skal og at andre tiltak som for eksempel økt testkapasitet kommer på plass. Myndighetene har tatt de store veivalgene, FHI (og andre) står for helsefaglige vurderinger, mens Simula har gjort de fleste teknologiske valgene. 

Nå har rundt 1,5 millioner mennesker i Norge lastet ned appen. Det er betimelig å spørre om appen virker som den skal? Bortsett fra mindre oppstartsproblemer, vil innsamling og lagring av data fungere som det skal. Norske myndigheter valgte å samle dataene fra appen i et sentralt datalager. Dette har vært kontroversielt. Sikkerhetseksperter har pekt på at en løsning der data bare lagres lokalt på telefonen er sikrere.

Den største svakheten med en slik lokal løsning er at den ikke gir myndighetene de analysemulighetene de trenger for å åpne samfunnet på en kontrollert måte. En lokal løsning gir rett og slett ikke svar på spørsmålet om hvilke tiltak som best hindrer smittespredning.  Ved å analysere fullstendig anonymiserte data skal det bli mulig å se om flere eller færre utsetter seg for risiko etterhvert som restriksjonene i Norge endrer seg. 

At dataene er i et sentralt lager, gjorde også at Simula kunne kombinere signaler fra Bluetooth og GPS og bruke dataanalyse for å få et mest mulig nøyaktig og effektivt verktøy. Før Google/Apple kommer med sin løsning, har det vist seg teknisk krevende å få en ren lokal løsning basert på Bluetooth til å fungere. 

Simula har fått mange tilbakemeldinger om appens funksjon. En utfordring er at appen bruker batteri. Før appen ble lansert, testet Simula rundt 300 kombinasjoner av telefoner og operativsystemer. Vi visste at det var utfordringer, spesielt for eldre telefoner. For de fleste bruker appen en akseptabel mengde batteri, men vi søker metoder for å spare strøm. Heldigvis har det vist seg å være få andre tekniske problemer med appen. 

Før appen ble lansert, påpekte ekspertgruppa som var satt til å gjennomgå kildekoden at det var forbedringspunkter i programkoden. Ekspergruppa vurderte at disse svakhetene ikke var spesielt alvorlige, og det var enighet om at Simula kunne gjøre forbedringer i senere utgaver av appen. Da appen ble lansert, kastet ulike utviklingsmiljøer seg over programmet for å se om du kunne plukke det fra hverandre. Simula er glad for at disse miljøene leter etter feil. Så langt har de opptrådt ansvarlig. Vi håper de melder fra til oss om de finner noe de mener er virkelig problematisk. Til nå har det ikke kommet fram noe som truer sikkerheten i appen. Det er betryggende. 

Simula har, sammen med FHI, fra starten prioritert sikkerhet og personvern svært høyt i utviklingen av appen. Dataene er beskyttet etter gjennomarbeidete industristandarder og med kryptering. I Microsoft Azure sin skyløsning er sikkerheten ivaretatt på et sikkerhetsnivå som tilfredsstiller kravene til oppbevaring av personidentifiserbare data.

At den fysiske serveren ligger i Irland handler om at Norge ikke har den nødvendige infrastrukturen til å selv huse slike data. Irland er del av EU, og har et lovverk som beskytter dataene på samme måte som vi gjør i Norge. Den norske befolkning kan være trygg på at vi har gjort alt som er praktisk mulig for at data ikke skal komme på avveie. 

Denne uken begynner Folkehelseinstituttet å teste ut tilbakemeldingsfunksjonen som skal brukes for å varsle de som har vært i nærkontakt med en som har blitt Korona-smittet. Dette gjøres først i tre kommuner.

Deretter brukes erfaringene til å iverksette løsningen for alle som bruker appen. Datainnsamlingen som danner grunnlaget for å varsle den enkelte om smittefare, foregår for alle som bruker appen. Det er først når vi har en lengre periode med  innsamling av data at systemet vil kunne brukes til smittesporing og varsling i alle kommuner. 

Utfordringen framover er å få med så mange som vi trenger for å gjøre appen til et virkelig effektivt verktøy for å hjelpe samfunnet i gang igjen. Simula vil fortsette å forbedre appen, men nå er hovedutfordringen å få til en felles, digital innsats mot corona-viruset. 

Publisert: 30.04.20 kl. 09:12