Denne bloggen har vært hardtslående. Noen ganger for hardtslående. Her kommer en ny redaksjonell linje. Med forklaring.
De fleste som leser denne bloggen deler med meg en ambisjon om å styrke norsk forskning og høyere utdanning. Vi jobber for bedre kår for studenter og ansatte. Vi ønsker kvalitet og vi ønsker å ta hele landet i bruk. Jeg er stolt over å ha vært med på å øke klimaforskningen; for å ha økt midlene til åpen konkurransearena for fremragende forskning; for å ha sikret stabile midler vil vitenskaplig utstyr; og aller mest stolt er jeg over å ha vært med på å skaffe mange titusen flere plass i høyere utdanning. For ikke å snakke om å skaffe mange fler en billig studentbolig.
Samtidig er vitenskapspolitikken et komplekst felt. Det er få sannheter og tall og statistikk må tolkes. For at vitenskapens argumenter skal vinne fram må de være skarpe. Da må vi være villige til å diskutere argumentene våre. Tøft. Jeg har likevel tenkt å gjøre noen endringer.
Personangrep og politikkEtt prinsipp firer jeg ikke på. Når noen kommer med personangrep på sjefen min kommer jeg fortsatt til å reagere. Ikke når noen kommer med kritikk eller argumenter, men når det går på person. Nå viser det seg at Forskerforbundets leder, Bjarne Hodne, ikke mente sitt innlegg slik jeg tolket det. Da kan vi legge den bak oss. Men like fullt. Sjefen skal behandles med respekt.
Politiske meninger skal jeg behandle bedre. Jeg angrer på formuleringene mine i innlegget mitt om Unios innspill til statsbudsjettet – politiske meninger har krav på respekt uansett hva jeg mener om dem, og skal ikke karakteriseres. Jeg skal stille større krav til meg selv om saklighet når det gjelder politikk. Det er riktig at det stilles større krav til den som representerer makta.
Saklighet uten fordomGenerelt blir det fra nå av en saklig linje. Men jeg kommer til å fortsette spalten ”Kyrre argumenterer mot argumenter for forslag han egentlig er for”. Jeg mener fortsatt at dersom man skal argumentere for økte bevilgninger til vitenskap må man ha orden på argumentene sine, og underbygge dem med fakta som holder vann. Der har denne sektoren fremdeles mye å jobbe med. Husk, at dersom jeg klarer å plukke argumentene fra hverandre, klarer også andre interesser å gjøre det.
Utfordringer går også tilbake til mine lesere som er toneangivende i sektoren: Kanskje dere også bør tenke gjennom ordbruk. Dere bør ikke bruke opposisjonen som målestokk. De er på politisk tokt, og har ofte underliggende motiver. Dere bør også avveie hvor langt det er riktig å gå for å bryte lydmuren. Tar man i hardt nok og bruker nok personkarakteristikker får man oppslag. Men langsiktig kan det være skadelig: Et krisebilde uten underliggende fakta kan svekke vitenskapens legitimitet og sektorens troverdighet. Det er vi heller ikke tjent med.
Here we go!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hva har hastighet å si for smittespredning?
I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...
-
Det som er surt med å være i posisjon er at man alltid må sjekke tall. Det kravet ligger ikke på opposisjonen eller aktørene i forskningslan...
-
Kunnskapsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer av studentsamskipnadslovgivingen . Mange har reagert og student"avi...
-
Fire av partiene har lagt fram sine utkast programmer for 2013-2017 innenfor utdanning og forskning: Høyre , Ap , Senterpartiet og KrF . ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar