Hvordan forstå Smittestopp i Drammen?

I Drammen ble det bare registrert sju med Covid-19-smitte i en valideringsperiode for Smittestopp i slutten av april og begynnelsen av mai. “Har ikke oppdaget coronasmitte”, skriver Dagbladet 16. mai. Hvordan skal vi forstå coronasmitten og Smittestopp i Drammen?

“- Vi har hatt sju registrerte corona-smittede i Drammen siden vi startet testingen, og bare to av dem var registrert i appen. Den har registrert noen nærkontakter, men det har ikke dukket opp noen kontakter fra appen som vi ikke hadde sporet opp sjøl, på forhånd, sier Einar Sagberg, smittevernoverlege i Drammen til Dagbladet.”

Så med veldig få smittede, vil det nødvendigvis være få mennesker som både blir smittet og har appen, og det vil være få av kontaktene som også har appen. Men legg merke til at Gun Peggy Knudsen, områdedirektør i FHI, sier noe mer i samme sak (kanskje basert på erfaring fra Tromsø og Trondheim):
“- Det er eksempler på at appen registrerer kontaktpunkt som ikke det manuelle arbeidet sporer opp, og omvendt, sier Knudsen.”
La oss se nærmere på dette siste.

Hva om det blir 700 smittede i Drammen?

La oss forestille oss at det kommer en andre bølge av coronasmitte i Norge. La oss se for oss at 1 prosent av Drammens befolkning blir smittet, i stedet for 0,1 promille som var tilfelle i april/mai. Da smittes 700 personer. Vi tror at smittevernet i Drammen fortsatt er godt, og at de oppdager de aller fleste av nærkontaktene til hver av dem som er smittet. Vi tenker oss også at alle som blir kontaktet av smittevernet i Drammen går i karantene og slutter å smitte andre. Vi tenker oss tilbake til et mer åpent samfunn der viruset igjen smitter raskere, fordi folk treffes mer normalt. En av Simulas forskere har brukt modellen til Feretti og kollegaer med disse antagelsene for Drammen. Denne modellen tar spesielt hensyn til at mye smitte skjer før en person blir diagnostisert. Modellen tar også hensyn til effekten av smittesporing og karantene. Det var arbeidet til Feretti et al. som ga støtet til digitale løsninger, både i Norge og andre land.

Så hva skjer da? På grafen nedenfor vises forskjellen på om du sporer åtte av ti nærkontakter (blå strek) eller om du greier å spore ni av ti nærkontakter (orange strek).

Hvis du sporer åtte av ti, vil antallet smittede fortsette å øke. Etter litt over en måned har antallet doblet seg til 1400 smittede. Greier man å få ni av ti til å gå i karantene, synker antall smittede, og etter en måned er antall smittede sunket til 600.

Kan Smittestopp bidra?

Det er dette som er selve målet med apper som Smittestopp. Man kan oppdage noen nærkontakter som ikke det manuelle smittesporingssystemet ikke oppdager. Dersom vi greier å øke smittesporingen med ti prosentpoeng kan det være forskjellen på økt smittespredning, eller redusert smitte.

Tilfellet Drammen lærer oss følgende:

• Det norske helsevesen har ikke noe problem med å håndtere dagens smittetall. Da tilfører ikke Smittestopp noe viktig. 
• Forhåpentligvis kommer det ikke noen alvorlig andre bølge av Covid-19. Men hvis det gjør det, kan mye forandre seg.
• Dersom ikke manuell smittesporing klarer å finne nok tilfeller (i vårt eksempel 80%) vil ikke smitten la seg kontrollere. En liten hjelp fra det digitale vil kunne bidra til å bringe smitten under kontroll, om den kan øke effektiviteten med 10 prosentpoeng, som i vårt eksempel).

Hvis nye bølger treffer oss har vi en digital løsning som er klar, og som umiddelbart kan være et effektivt verktøy. Jo flere brukere, jo mer effektivt er verktøyet.

Men la oss håpe det ikke blir nødvendig.