Alt i alt er de positive bidragene fra Arbeidsgruppa flere enn svakhetene:
Gode gjennomganger av mange økonomiske forhold som påvirker handlingsrommet: Finansieringssystem, studieplasser, rekrutteringsstillinger, forskjellige kostnadsdrivere, juridiske, kulturelle og strukturelle forhold. - Presentasjon av viktige virkelighetsforståelser. Innenfor mange områder vil gruppas arbeid kunne danne referanserammen for framtidig diskusjon om universiteter og høyskoler.
Svakheter ved rapporten:
1. Manglende diskusjon om prioriteringer
Arbeidsgruppa har ikke vært modig nok til å gå inn i prioriteringsproblemene som eksisterer ved universiteter og høyskoler. Som Egil Kallerud fra Forskningspolitikk (og NIFU-Step) spurte: Har universitetene og høyskolene vært litt for altetende på eksterne forskningsprosjekter? Har den interne forskningskonsentrasjonen gått på bekostning av undervisningen? Her kunne arbeidsgruppa gravd litt dypere i materien:
- Hvordan blir prioriteringer foretatt (i den grad de foretas)?
- Hvem foretar prioriteringene – ledelsen/styret eller enkeltforskere?
- Hvordan kan man balansere styret behov for å kunne prioritere med den faglige friheten hos enkeltforskere?
- Hvilke løsninger finnes for å overvinne prioriteringsproblemene?
2. Har handlingsrommet minket eller ikke?
Arbeidsgruppa argumenterer med at økt øremerking av oppgaver har innskrenket handlingsrommet. I figur 2 går det fram at veksten i bevilgningene til øremerket ny aktivitet har vært på 897 millioner kroner i 2006-2010. I samme periode har veksten i ”Øvrig grunnbevilgning” vært på 197 millioner kroner, noe som altså utgjør rundt 22 prosent av veksten i øremerkede aktiviteter. Hvorvidt (det økonomiske) handlingsromet har blitt redusert eller minsket avhenger dermed om hvor mye av rammen som må brukes til å understøtte de øremerkede tiltakene. Dersom denne summer er over 197 millioner kroner har handlingsrommet blitt svekket. Dette svaret gir ikke arbeidsgruppas arbeid.
3. Administrasjon er ikke en naturlov
Arbeidsgruppa er mange ganger innom at antallet administrativt ansatte i sektoren har økt. Dette problematiseres ikke, men behandles som en utvikling universitetene og høyskolene ikke har noen innflytelse på. Arbeidsgruppa er flink til å påpeke nye oppgaver som har kommet til, men forsøker ikke å se om det er andre oppgaver som har falt ut.
4. Manglende dokumentasjon
Rapporten skjemmes av mange udokumenterte påstander. Noen er direkte feil, mens andre ikke er underbygget av fakta eller kildehenvisninger, og det er dermed ikke mulig å vite. Det forundrer meg at det fremmes så bombastiske påstander når man ikke har sikker dokumentasjon.
Noen eksempler:
o ”Avlagte studiepoeng utover måltallet, som utgjør mer enn 20 % for hele sektoren, vil på sikt redusere studiekvaliteten, utarme fagmiljøene og redusere institusjonenes handlingsrom.”: Hvorfor akkurat 20%?
o ”Den store økningen i antall stipendiater og postdoktorer har ført til at forholdstallet mellom disse stillingene og antall førsteamanuenser og professorer er fordoblet og lagt press på de ansattes handlingsrom.”: Flere stipendiater og postdoktorer kan like godt øke de ansattes handlingsrom?
o ”Samlet sett er det liten tvil om at de ansatte i dag har langt mindre innflytelse over egen arbeidssituasjon enn de hadde for 10-15 år siden.” og ”De ansattes handlingsrom øker med kollegiale organ, institusjonens handlingsrom øker ved at kollegiale organ brukes gjennom den økte medvirkning som dermed gis til de ansatte,”: Kan dette dokumenteres, eller er det en politisk mening?
o ”Det har vært hevdet at kombinasjonen av større handlingsrom rundt eksamensvurderinger og resultatfinansiering har redusert kravene som stilles til kandidatene.”: Denne svært alvorlige påstanden har blitt hevdet mange ganger og stadig blitt undersøkt uten å kunne støttes.
5. Politisk kontekst mangler
Arbeidsgruppa skiller ikke klart mellom hva som handler om politiske prioriteringer, og hva som påvirker handlingsrommet uavhengig av nivået på bevilgningene. Gjennomgående mangler det nok et maktperspektiv, akademia fremstår som en fredfull monolittisk størrelse, der interne dragkamper og revirmarkeringer er fremmed.
11 kommentarer:
Mitt inntrykk er, etter å ha skumma litt i rapporten, at U & H ikke har noe særlig forbedringspotensial. Flott!
Synes du var vel krass første gang jeg leste bloggposten. Men etter å ha lest rapporten selv, så tror jeg dessverre du har rett i at det er en del svakheter.
Hyggelig å høre at du stort sett synes rapporten er bra, det er jeg helt enig i! Hadde vært interessant å lese et innlegg hvor du også dveler litt ved de momentene du synes er gode i rapporten.
Hva gjelder manglende du trekker frem, så er mine kommentarer følgende:
1) Dette er sikkert noe vi kunne gravd dypere i. Jeg mener imidlertid at vi berører saken i kapittel 7.2, og at anbefalingene til institusjonene i dette kapittelet gir anledning for institusjonene å se nærmere på dette. Jeg er enig i at det er en diskusjon som bør tas.
2) Igjen: Tidsperspektivet vi har hatt å jobbe innenfor har ikke gitt rom for større utredninger eller undersøkelser. Hvis vi skulle sett nærmere på hvor mye av rammen som har gått til å understøtte øremerkede tiltak, så måtte vi ha hatt mer tid. Men dette er jo noe dere kan undersøke nærmere, for å finne ut om våre antakelser stemmer.
3) Det var ikke tid til å gjøre en større analyse av omfanget av tilførte oppgaver. I kapittel 6.2 anbefaler vi å redusere detaljeringsgraden i tildelingsbrevene, men dette vil nødvendigvis måtte innebære en gjennomgang av hvilke oppgaver som er blitt tilført de siste årene, og dermed også hvilke som er falt fra. (I tillegg vil det nok være interessant med en gjennomgang av hvilke oppgaver som er pålagt fra departementet og hvilke som er selvpålagt fra institusjonene selv).
4) Jeg utelukker ikke at det finnes feil og mangler i rapporten. Jeg regner med at dere går igjennom de påstandene vi kommer med i rapporten, og eventuelt undersøker nærmere der hvor dere mener det mangler dokumentasjon. Men for å kommentere det du trekker frem spesielt: a) 20% viser til den totale overbookingen i sektoren totalt. Det trenger ikke nødvendigvis å være smertegrensen, for det vil variere fra institusjon til institusjon. Men det er verdt å se nærmere på. b) rekrutteringsstillinger kan bidra til å øke både de ansatte og institusjonenes handlingsrom. Men dersom forholdstallet mellom stipendiater og vitenskapelig ansatte blir for lavt, så vil det nødvendigvis bli en høy veiledningsbyrde på hver enkelt ansatt. c) det finnes undersøkelser som underbygger denne påstanden. Det er imidlertid ikke til å komme bort fra at dette også er en politisk påstand, men en påstand som støttes av et klart flertall i arbeidsgruppen. d) det er kanskje ikke grunn til å hevde dette på generelt grunnlag, men jeg kan gi deg flere eksempler på studier hvor dette er tilfelle...
5) Gruppen var satt sammen av aktører fra ulike deler av sektoren, med ulike interessere og dels ulik virkelighetsoppfatning. Vi ble imidlertid sterkt oppfordret til å finne en felles forståelse og anbefalinger vi kunne enes om, og gruppen var også enig i at dette var viktig. Vi har hatt grundige diskusjoner og kommet frem til et resultat vi kunne enes om. Det er helt klart momenter som ikke er med i rapporten fordi de har vært kontroversielle i gruppen. Kanskje vil disse komme frem i debatten i etterkant. Jeg mener likevel ikke at det at gruppen er så samstemt er en svakhet ved rapporten, heller det motsatte.
Og Johannes: Jeg synes du skal gi rapporten en sjanse til, for jeg kjenner meg absolutt ikke igjen konklusjonen din, snarere tvert i mot. Og jeg har lest rapporten noen ganger nå :) Jeg vil oppfordre deg til å lese mer enn anbefalingene, det står mye viktig i brødteksten som ikke er med i anbefalingene.
Gode poenger.
Jeg både tror og mener at det blir mer debatt om mange av disse spørsmålene.
Med den sammensetningen, det mandatet og det tidsperspektivet, så tror jeg knapt man kunne vente noe mer.
Når statsråden etterlyser mot fra gruppen, så blir det interessant å se hvilket mot departementet viser i oppfølgingen. Konkret; har deptet mot til å gå gjennom påstander etc i rapporten og a) gi tilsvar der dere mener rapporten er feil eller unnvikende, og b) sette det samme kritiske søkelsyset på egen virksomhet der rapporten treffer blink?
For inspirasjon til en grundigere gjennomgang som faktisk førte myndigheter, forskningsråd, og universiteter nærmere hverandre kan følgende anbefales:
http://www.rcuk.ac.uk/review/fec/default.htm
Annekn:
Greit. Det er en del i brødteksten som var litt mer nyansert. Men når det ikke kommer nok til syne i de faktiske anbefalingene virker det kanskje som om utvalget ikke har lest brødteksten selv?
Og - det er påfallende mange og krasse dissenser...
Dine kommentarer til Lekve får vi diskutere over en øl en gang, men de bærer ikke preg av tilbakevisning, for å si det sånn.
Hvis det er så mye som skal sees nærmere på, diskuteres videre, undersøkes, dobbeltsjekkes osv. kan man vel ikke følge anbefalingene deres? I alle fall ikke før alle disse steinene er snudd?
BjørnH. Hehe. Gode spørsmål. Når statsråden har sagt utvalget ikke har hatt mot, bør hun i alle fall ha mot selv :)
Tro meg, Johannes, vi har lest brødteksten også :) Rapporten inneholder mange vurderinger og analyser, mens det som ligger i anbefalingene er nettopp det - anbefalinger.
Det er tre særmerknader i rapporten. Jeg synes hverken de er påfallende mange eller særlig krasse...
Og noe av bakgrunnen for at arbeidsgruppen ble satt ned var å skape et grunnlag for videre debatt. Som Tora Aasland selv sa det: Vi skulle ikke finne alle svarene, men bidra til å stille spørsmålene på en bedre måte. Vi fikk eksplisitt i oppdrag å peke ut områder som må utredes og vurderes nærmere, og mange av anbefalingene går derfor ut på nettopp det.
"Avlagte studiepoeng utover måltallet, som utgjør mer enn 20 % for hele sektoren, vil på sikt redusere studiekvaliteten, utarme fagmiljøene og redusere institusjonenes handlingsrom.”: Hvorfor akkurat 20%?", spør du og er kritisk til den manglende dokumentasjonen.
Litt rart å kritisere manglende dokumentasjon til dette, når det er KD selv som har laget og presentert dokumentasjon over måltall og produksjon av studiepoengsekvivalenter. Den viser at det er 22,7 % (ergo mer enn 20 %) "overproduksjon" i forhold til måltallene...
Poenget er ikke hvor stort tallet er. Det har vi. Spørsmålet er hvorfor akkurat 20 prosent? Hvorfor ikke 15? eller 25? Jeg tror ikke det fins noe fasitsvar på en fast prosent.
Aha, er det det du mener ... da tror jeg nok du feilleser dette partiet, for slik gir det ingen særlig mening, nei.
Her tror jeg den innskutte bisetningen, "som utgjør mer enn 20 % for hele sektoren", ikke er en betingelsessetning, men en forklaring. Problemet er altså at mer enn 20 % blir produsert på resultatbasertmarginalen, og dette fører på sikt til... utarming etc
Hei Kyrre,
Da du var hos Akademikerne på tirsdag sa du at ønsket deg 40-åringer fra industrien inn i U&H-sektoren – vi er flere som ønsker oss det – dessverre er lønnsnivået og til dels pensjonssystemet et hinder. I tillegg publiserer de færreste forskere i industrien resultater i høy nok grad til at de kan dokumentere en stor nok vitenskapelig produksjon i en ansettelsesprosess i akademia. Har du tenkt på hva slags virkemidler vi kan ta i bruk for å få tak i kvalifiserte søkere til akademia fra industrien?
Legg inn en kommentar