To (home)work or not to (home)work

Lekser - helst så mye som mulig av det - har alltid vært høyresidas fanesak. Da jeg begynte å sette meg litt skikkelig inn i spørsmålet for et par år siden kom det en liten overraskelse: I Norge hadde vi holdt på med lekser i rundt 200 år uten at vi vet om det virker eller ikke!

Nå vet vi litt mer, takket være en undersøkelse fra Utdanningsdirektoratet. Ikke overraskende virker leksene best for dem som allerede er faglig sterke (og har godt med ressurser hjemme). Vi vet også at lekser som ikke blir fulgt opp på skolen fungerer dårlig. Og alle er vel enige om at det å gi lekser som erstatning for undervisning fungere dårlig.

Jeg tror lekser for (særlig) de minste barna bør bli mer gjennomtenkt enn i dag. En første inngang til det bør knyttes til tid: Ungene bør bruke omtrent like mye tid på lekser. Vi vet for eksempel at lesing er et mengdespørsmål. Å lese en halv time hver dag er en bedre lekse enn å lese 20 sider hver dag. Får to elever tilpasset undervisning hvis den ene bruker 10 minutter med matteleksa og den andre bruker to timer uten å få det til? Sistnevne unge opplever på kjøpet å krangle med mamma, å gå glipp av fotballtreninga, og lærer seg å hate matte.

Jeg tror det er på tide å stille store, kritiske spørsmål omkring lekser. Poenget med skolen er å lære. Da må vi først spørre om metodene våre virker.