lørdag 16. februar 2013

Dykking med kjemperokker

Har akkurat kommet hjem fra ferie på "Big Island" (den største øya på Hawaii, egentlig heter den "Hawaii", men kalles Big Island for å unngå forvirring). Det er et fantastisk sted! Både fantastiske strender og masse naturopplevelser. Øya er svært lite turistifisert og det er god plass på (nesten) alle strender. I tillegg til å kunne se lava renne ut i havet (kommer på neste blogg), er det enormt liv under vann. Høydepunktet er å dykke med kjemperokker - Manta Rays!

Startet ved en tilfeldighet
I 1979 oppdaget kjemperokken "Lefty" at det var stor konsentrasjon av plankton i opplyst vann utenfor Sheraton-hotellet på kysten av Big Island. Hun hadde ødelagt venstre "munnlapp" og hadde problemer med å skaffe seg mat. Etterhvert hermet andre rokker etter henne og begynte å svømme i lysstrålen fra hotellet, der plankton var konsentrert. Etterhvet har dette blitt en egen dykkeopplevelse. Dykkerfirmaene setter opp lyskilder på bunnen som peker oppover; dykkere sitter på bunnen og lyser oppover; snorklere lyser nedover i vannet ovenfra. I denne lyskjeglen oppkonsentreres etterhvert plankton. Så kommer kjemperokkene"

Djevelrokke, kjemperokke, kjempeskate
Manta Ray på engelsk er også kjent som "Devil Ray", eller djevelskate. Begrepene rokke og skate går omhverandre på norsk. Navnet har den fått fordi når den svømmer peker "munnflappene" framover. Sett ovenfra (f.eks. fra en seilskute) ser den ut som djevelen - med horn, kappe og hale!

I virkeligheten er kjemperokken helt ufarlig. Pelagiske (i de frie vannmassene) kjemperokker kan ha et vingespenn på 7 meter, mens de kystnære jeg så kan få vingespenn på opptil 5,5 meter. Jeg anslår at mine var rundt 2-3 meter brede.


Ikke røre - bare se!
På disse dykkerturene sitter man på bunnen. Rokkene kommer svømmende - fantastisk grasisøse dyr. De flyr nærmes. Så begynner de å "beite" i lyskjeglen vi har laget. Det er mest plankton der lyset er sterkest. Derfor kommer de oftes svømmende rett gjennom lyskjeglen nede ved bunn, deretter svømmer de like over hodet på oss dykkere. De har full kontroll, og flere ganger gled en rokke bokstavelig talt under 2 cm fra hodet mitt. De skal ikke røres, for da mister de et beskyttende slimlag og får infeksjoner. De tar også saltoer i vannet. Kort sagt gjør de alt de kan for å få med seg mest mulig av planktonet i lyskjeglen (de må spise 13 prosent av sin egen kroppsvekt). Sjekke f.eks. her for å se videoer (mitt dykk var 11. februar). Opplevelsen er i særklasse den morsomste dykkeropplevelsen jeg har hatt!

Ingen kommentarer: