Åtti prosent av innlegget er et glimrende eksempel på hvor viktig det er å finansiere forskere og undervisere på universiteter og høyskoler. Det er bra å gi sånne som Hagtvet mulighet til å forfølge sine ideer. Hagtvet forteller levende om hvordan han driver med dannelse; om hvordan han stiller de store spørsmålene om menneskets natur; om hvordan universitetet både skal og kan utvikle unge mennesker intellektuelt. Gratulerer Hagtvet - og fortsett med det!
Idyllen brytes imidlertid i de siste to avsnittene. Hatet og forakten mot alt Hagtvet oppfatter som oppkomlinger av noen læresteder kan ikke lenger holdes tilbake. Forakten for andre universiteter enn de tre (eller fem) gamle universitetene kan ikke lenger undertrykkes. Snart blir det universitet på Rena og det er Senterpartiets skyld. Og ikke minst: lær av svenskene - de flinke svenskene. De legger ned universiteter de.
Problemet er at bildet Hagtvet tegner er en grov overforenkling og ikke beskriver politikken korrekt. Tvert i mot har regjeringen tatt initiativer til prosesser som fører til faglig sterkere miljøer. Det blir ikke universitet på Rena eller noen andre steder som ikke oppfyller faglig krav til å være universitet.
Det som stadig forundrer meg er hvordan våre fremste professorer ikke nøler et sekund med å karakterisere politiske myndigheter som uduglige og perpsektivløse, men ikke bryr seg om å sette seg inn i fakta i sakene de uttaler seg om. Hvor mye dannelse er det å hoppe bukk over alt som er vanskelig og komplisert? De kompliserte spørsmålene Stjernøutvalget brukte både tid og spaltemeter på uten å komme fram til noen løsninger, kan visst løses med et pennestrøk fra øvre Blindern. "Dannelse" er et flott ord å bruke for å skape avstand mellom seg selv og andre. Som ledesnor for praksis er det visst ikke så viktig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar