Alternativet er ikke å fortsette som før
Det viktigste alle må ta inn over seg, er at det ikke er noe alternativ å fortsette som før. Utviklingen de siste år viser at dagens organisering innebærer for stor risiko. Det er meningsløst å snakke om studentene som eiere av studentsamskipnadene, og utforme politikken utfra dette. Studentvelferd er lovpålagt. Det betyr at det til syvende og sist er staten som sitter med det juridiske, økonomiske og moralske ansvaret for studentvelferden. Dersom en studentsamskipnad går konkurs er det bare staten som blir holdt ansvarlig for å opprettholde studentvelferden.
Hensikten er fortsatt studentstyrt velferd
Hensikten med de nye forslagene i studentsamskipnadslovgivingen er at det fortsatt skal være studentstyring av velferden. Jeg mener forslaget helt klart sikrer det. Det er bygd inn de nødvendige nødbremsene i systemet som minsker risikoen for at noe skal gå galt.
Er det mistillit til studentene?
Nei. I de eksemplene på ting som har gått galt, er det eksempler på både at dårlige økonomiske vurderinger er fattet av et simpelt flertall (studentflertallet) og at et samlet styre ikke har vært sitt ansvar bevist i forhold til god økonomisk drift og studentsamskipnadens hovedoppgave(studentvelferd) . Hensikten med sikkerhetsmekanismene er at det skal være litt vanskeligere å fatte beslutninger med usikre langtidsvirkninger. Man - enten man er studenter eller andre - må tenke seg om litt bedre og forankre store beslutninger bedre.
Struper forslagene studentstyringen?
I debatten har det blitt sagt at alt studentsamskipnaden gjør er viktig, derfor må alle beslutninger fattes med kvalifisert flertall. Dette er meningsløst. Det er behov for å klargjøre og skape en felles forståelse hva viktige eller uvanlige beslutninger er og bør være. Departementets forslag inneholder også et minimum på hvilke typer saker dette bør omfatte. Denne typen sikkerhetsmekanismer er vanlige i andre deler av samfunnet, men ny for vår sektor. Jeg tror det er fullt mulig å avgrense dette på en god måte.
Som i de aller fleste områder i samfunnet lager man ett regelverk for en type aktivitet. For de fleste veldrevne studentsamskipnadene bør ikke de foreslåtte endringene bety noen forskjell i hverdagen. Men jeg tenker at den dagen det går galt, vil det være bra å ha et bedre styringssystem på plass.
Studentvelferden skal sikres
Det som er spesielt med dagens system er at de som har det faktiske ansvaret (staten) har så få styringsvirkemidler over studentvelferden. Utfordringen nå er å finne et nytt styringssystem som kombinerer det som er bra med dagens system - stydentsstyringen - med å sikre studentvelferden også i framtida. Alternativet er ikke å gjøre ingenting.
11 kommentarer:
Jeg synes du undervurderer de prinsipielle hensynene og overvurderer de praktiske konsekvensene av lovforslaget.
Jeg kan ikke se hvordan studentstyringen blir ivaretatt av forslaget om kvalifisert flertall i saker av stor betydning. Brukerstyring har vært et overordnet prinsipp helt siden den første studentsamskipnaden ble stiftet, og det overrasker meg at dere så enkelt vil gå bort fra det. Det er studentene som selv kjenner sine velferdsbehov best, og dermed er det studentene som bør ha styringen på utviklingen av sitt eget velferdstilbud.
Det vil ikke nødvendigvis få store konsekvenser i praksis. Styrene fatter som regel konsensusbaserte vedtak, og de fleste sakene blir ikke aktivt votert over. Desto større grunn til å la det prinsipielle hensynet veie tyngst.
Forslaget om at KD skal kunne avsette styret vil umyndiggjøre de organene som har valgt styrerepresentantene, både studentdemokratiene, utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadenes ansatte. Dette ble også foreslått i 2007, men ble møtt med stor skepsis og derfor ikke vedtatt. Hva er det som har endret seg nå?
BDO-rapporten tegner et bilde av studentsamskipnadene som ikke er representativt for flertallet. De aller fleste studentsamskipnadene er drevet svært godt. Ikke dermed sagt at man ikke kan gjøre grep for å bedre studentvelferden enda mer, men forslagene vitner for meg om at man prøver å sikre seg kontroll på papiret. Bedre dialog mellom KD og studentsamskipnadene og god opplæring av styrerepresentantene vil etter min mening ha langt bedre effekt.
Jeg (og andre med meg) lurer på en ting. Du skriver:
"I de eksemplene på ting som har gått galt, er det eksempler på både at studentflertallet har vært problemet og at administrasjonen har vært problemet."
Jeg lurer på hvilke eksempler knyttet til at studentflertallet i seg selv (altså avstemminger der studentene har bikka det) har vært avgjørende i noen av de tilfellene man kjenner til som har gått galt?
Du motsier deg selv ved å først si at ikke alle skjæres over en kam når du først sier at dette forslaget kommer fordi det har skjedd ting hos enkelte samskipnader.
Det eneste jeg føler jeg kan stille meg bak i forslaget er at det pålegges opplæring av styrerepresentanter uten styreerfaring, men hva menes med styreerfaring?
Anne Karine: For meg er det også prinsippielt at vi har et (styrings)system som sikrer studentene mot at velferden settes over styr. At det stort sett går bra er ikke noe argument for å ikke lage et sikrere system.
Morten: Jeg har ikke sagt at vi ikke skjærer alle over en kam - det er faktisk det vi gjør. Det er ikke mulig å lage ett system for de som er veldrevne og et annet for "de andre". Men i praksis vil dette innebære svært få endringer for godt drevne samskipnader. Og forhåpentligvis vil det være sånn bestandig. Men den dagen det er i ferd med å gå galt ved f.eks. SiO tror jeg både studenter og staten vil være glad for å ha en "nødbrems".
Anne Karine: Obligatorisk opplæring vil opplagt ha en positiv effekt. Men hvor vidt "bedre dialog" vil hjelpe tviler jeg sterkt på. Det er jo gjerne sånn at de som gjør feilaktige beslutninger heller ikke vil ha dialog.
Eirik: Dette forslaget er ikke rettet spesifikt mot studentflertallet. Tvert imot. Forslaget er innrettet slik at vi fortsatt kan ha studentstyrt velferd. Først og fremst gir forslaget hele styret et sterkere ansvar: Med en sterkere mindretallmakt får de også et sterkere ansvar for avgjørende beslutninger.
Det er kanskje mulig å komme opp med bedre forslag til "nødbremser", men jeg er helt overbevist om at det ikke går an å fortsette som før. Og det er ikke enkelt.
Er dette et tillitsbrudd? For meg er det vanskelig å tolke deler av dette lovforslaget på noen annen måte enn at KD selv ønsker å ta større del av styringen av samskipnadene. Det må være fordi at man ikke har samme grad av tillit som eksisterer i dagens lovtekst. For å kalle en spade for en spade synes jeg "tillitsbrudd" er dekkende. Desverre er det slik at tillitsbruddet ikke bare er i forhold til studentene, men også til hele samskipnadsordningen.
Samskipnadenes drift er et fokus som KD rettmessig har hatt, og det er svært viktig at vi kontinuerlig forbedrer oss og klarer å levere studentvelferd på en god og sikker måte. Dette tror jeg ikke det er mye uenighet om. Fokuset på styrekompetanse er et godt eksempel på dette, og etter min mening også noe som det bør rettes et fokus mot også hos andre virksomheter enn samskipnadene.
Linjen mellom studentstyring har blitt trukket stadig lengre mot departementell styring siden samskipnadenes spede (men stolte) begynnelse, men prinsippet om studentstyring har hele tiden ligget til grunn.
Jeg mener at spesielt forslagene om kvalifisert flertall og muligheten for avsetting av styrene (eller deler av dem) går direkte på bekostning av dette grunnprinsippet.
Vi som studenter ønsker en sikker og stabil studentvelferd og går gjerne i dialog om hvordan dette kan sikres - med et grunnprinsipp om reell studentstyring i bunn.
Jeg må også si meg skuffet over at du tviler sterkt på bedre dialog, da min erfaring er at KD og samskipnadenes dialog de siste årene har blitt både bedre og hyppigere - med positive resultater for begge parter. Med økt grad av rapportering fra samskipnadene til KD stiller dette dere i en posisjon til å utnytte eksisterende "nødbremser". Et av forslagene går på varsling til departementet, men jeg er sikker på om KD varsler utdanningsinstitusjoner, valgorgan og ikke minst samskipnadene selv så ville denne varslingen bli tatt seriøst.
Du sier at til syvende og sist er det staten som sitter med ansvaret. Som styreleder i Samskipnaden i Trondheim mener jeg alikevel at jeg sitter med et ganske tungt ansvar i forhold til SiT og de tilknyttede studenter, både juridisk, økonomisk og ikke minst moralsk. Nå vil ikke jeg tolke deg slik at du sier at jeg ikke har et ansvar, men å anta at vi ikke er skikket til å ivareta det ansvaret vi har lokalt fordi noen høyere opp har "mer" ansvar er nøytralt sagt "problematisk".
Jeg er sikker på at studentene, meg selv inkludert, kommer til å benytte vår mulighet til å komme med gode forslag til hvordan samskipnadsordningen kan bedres og sikres, samtidig som grunnprinsippene blir ivaretatt. I denne prosessen er det sentralt at vi klarer å koble det ideologiske og prinsippielle med de utfordringer vi står ovenfor. Du er overbevist om at ting ikke kan fortsette som før - jeg er overbevist om at samskipnadsordningen er avhengig av grunnprinsippet om studentstyring. Og da mener jeg reell studentstyring.
Som engasjert student og tidligere styreleder i Studentsamskipnaden i Trondheim har jeg flere enkeltproblemer med dette lovforslaget. Men det mest skremmende er at du som statssekretær og de som har utarbeidet forslaget enten ikke har forstått konsekvensen av det, eller velger å holde den overordnede målsetningen skjult.
Departementets adgang til å avsette styret
KD foreslår at de i særskilte tilfeller skal få mulighet til å avsette hele eller deler av styret. Her hadde jeg jo satt pris på at dere var ærlige og skrev studentene, for det er vel det dere mener? I følge aksjeloven kan ikke styremedlemmer valgt av de ansatte avsettes, jeg vet det er mulig å si at dette er lov i studentsamskipnader, men jeg tror ikke noe på at det er ønskelig fra regjeringen eller LO. Jeg venter også i spenning på den dagen dere avsetter rektor på NTNU fra styret i Studentsamskipnaden i Trondheim. Så de eneste jeg ser for meg det vil være praktisk mulig å avsette er studentene, og da bare når studentene har vedtatt noe ved å bruke sitt flertall. Og her er det på sin plass å gjenta Eirik sitt spm litt mer direkte. Vi vet alle at det er Narvik og Hedemark det er snakk om når vi snakker om steder der det har gått galt, hvor mange av vedtakene som førte til at ting gikk galt der var det studentflertallet som avgjorde?
Kvalifisert flertall
Her blir det skikkelig gøy, Kyrre; du latterliggjør utsagn om at alle avgjørelser som blir tatt i Styret er viktige og derfor vil kreve kvalifisert flertall hvis lovforslaget blir vedtatt. Har du i det hele tatt lest høringsnotatet? Jeg siterer:
Det vil være aktuelt å kreve kvalifisert flertall i saker av vesentlig betydning for samskipnadens økonomi og organisering av tjenester. Utgangspunktet for hva som er saker av vesentlig betydning, må etter departementets vurdering tas i aksjelovens bestemmelser om krav til styrebehandling…
Hvis ikke det betyr at alle saker som i dag blir kategorisert som så viktige at skal styrebehandles i fremtiden krever kvalifisert flertall for å bli vedtatt. Men dette er jo bare første tegn på at du ikke har forstått hva dere foreslår.
Felles revisor
Felles revisor kan i utgangspunktet virke som en fornuftig idé, men også her har jeg et par problemer:
1. Det er stor forskjell på studentsamskipnadene i Norge, dette fører til store forskjeller i hvilke kompetanse som er ønskelig av revisoren til SiO og SiNe. Det er også store forskjeller i hvilken kompetanse SiO og SiNe trenger hos sin revisor.
2. Hvis revisoren blir ansatt av KD vil de også føle et rapporteringsansvar dit, og ikke bare til styret.
Konsekvens for styrearbeidet
Hvis disse forslagene blir vedtatt vil styrets kontrollfunksjon bli svekket ved at de ikke selv får velge revisor, den generelle tanken vil bli at KD passer på og har kontroll, så da trenger ikke styret å ha det. Forslaget om å kreve kvalifisert flertall og gi KD muligheten til å avsette styret vil føre til at daglig leder vil få mer makt ved at han/hun hele tiden kan minne styret/studentene på at KD passer på og kan avsette styret hvis de tar for store sjanser, hvis man derimot definerer en sak som ”mindre” viktig vil daglig leder kunne ta avgjørelsen alene og da uten fare for innblanding fra KD eller studentene. Dette vil føre til styrer uten visjonære tanker og satsning på fremtiden, vi vil få styrer som hele tiden velger den trygge veien det er å fortsette som før, for da kan ikke KD komme å ta dem.
Det er dette du ikke har skjønt Kyrre, som Gro en gang sa: Alt henger sammen med alt. Gi styret kompetanse, ansvar og arenaer for dialog, så vil utfordringene bli løst.
Mitt store spørsmål, ikke mye ulikt de foregående, er hva som har fått departementet til å langt på vei snu i synet på brukerstyring. Som Anne Karine poengterer er det tvilsomt om det framlagte forslaget vil få store konsekvenser (dessverre etter min mening, jeg tror absolutt samskipnadsstyrene tidvis kunne vært tjent med et mindre konsensusfokus.), men hva er da motivasjonen?
I proposisjonen og debatten i forbindelse med forrige lovendring ble det bl.a. ytret følgende:
”Etter departementets vurdering er studentenes flertall i studentsamskipnadenes styrer en god garanti for at det grunnleggende prinsippet ved studentsamskipnadsordningen – brukerstyringen – ivaretas. Departementet viser til at høringsrunden gir bred tilslutning til dette, og foreslår at studentene fortsatt kan velge å ha flertall av stemmene i styret for studentsamskipnadene.” (Ot.prp. nr. 71 (2006-2007), avsnitt 7.4)
Statsråd Tora Aasland [12:28:07]: "Jeg har stor tillit til at demokratiet også vil fungere når det gjelder styringen av samskipnadene. Den er jo basert på at man velger sitt styre, og som i alle demokratiske forsamlinger er det mulighet til å kaste et styre som man ikke vil skal fortsette. Det er – som noen av representantene fra flertallet her har vært inne på – en sammenheng mellom det å ha en demokratisk ordning og det å legge til rette for at retten til utdanning skal være lik for alle. Så her vil jeg ha tillit til at den demokratiske siden av samskipnadsstyringen fungerer som den skal.”
Åsa Elvik (SV) [12:08:40]: "… Samskipnadene er kjenneteikna av at dei er brukarstyrte av studentar. Dei er som oss politikarar, dei er valde. Dei er tillitsvalde – som kan veljast, og som kan bli kasta. Med andre ord er samskipnadene ikkje berre eit spørsmål om velferd, men også om demokrati. … Vi har valt å leggje avgjerande vekt på argumentet til spesielt studentane om at det viktigaste for studentvelferda er at tilbodet blir overordna styrt av studentane sjølve. Vi anerkjenner den organisasjonsmodellen som samskipnadene er.”
(Begge fra debatten om forslagene i Odelstinget 29.11.2007)
Hva er det som har nødvendiggjort en såpass stor endring i synet på dette? Bygger det primært på BDO-rapporten samt mediedekningen av sakene i Narvik og Hedmark, eller ligger det også mer prinsipielle betraktninger bak? At døren for studentflertall ikke lukkes er i og for seg greit, men som det er påpekt i flere av kommentarene over er begrepene «uvanlig art» og «stor betydning» som de står lite definerte, og innbyr på ingen måte til tillit hverken når det gjelder intensjon eller faktisk funksjon.
Min (riktig nok noe begrensede, men dog – det virker som om vi er flere i den båten) erfaring med samskipnader, og som jeg også mener har kommet relativt klart fram i begge de to tidligere mediesakene, er at det i samskipnadene er en risiko for en usunn maktbalanse mellom daglig leder og styre. Jeg mener både forslaget om styrekompetanse/ opplæring og revisor er gode forslag som til en viss grad motvirker dette. Jeg stusser imidlertid på hvorfor det er foreslått fritak fra Arkivloven. En betydelig del av daglig leders maktgrunnlag består i større grad av kontinuitet og kunnskap om bl.a. inngåtte avtaler enn majoriteten av styret. Gode arkiveringsrutiner er et effektivt grep for å avhjelpe dette, og forpliktelsene etter arkivloven er etter mitt syn en effektiv måte å sikre gode rutiner.
Jeg vil også trekke fram en endring du ikke har nevnt i innlegget, men som jeg mener dere har all grunn til å være fornøyde med; §6 pkt. 7. Åpenhet rundt styrenes arbeid er et problem i dag, og bidrar til å svekke ansvarliggjøringen av styremedlemmene. Den foreslåtte ordlyden er riktig nok svært forsiktig, men en lovfesting av prinsippet er et viktig signal. Sjansen for at små, lukkede grupper gjør dumme ting er utvilsomt større enn at en hel studentpopulasjon kjører velferden sin i grøfta, men skal studentene ha muligheten til å ta ansvar er de avhengige av innsikt.
Marius: Jeg mener helt klart at styrene for samskipnadene har ansvaret for samskipnadens drift og utvikling, og det skal de fortsatt ha. Men der styringssystemet svikter, er når det går helt galt. Da sitter plutselig staten med ansvaret (blant annet fordi dette er lovfestet), uten å hatt muligheter for å dra i nødbremsen underveis.
Til flere:
Nå blir dere sikkert sinte, men jeg syns endel av kommentarene på blogginnlegget illustrerer begrensningene med dialog som virkemiddel: Når dere en uenige, tyr dere fort til argumenter om at KD generelt og undertegnede spesielt ikke har fortsått (noe særlig). Dette vil fort være situasjonen dersom KD forsøker - ved hjelp av dialog/varsling - å hindre at noe går galt, vil vi fort få beskjed om at det er samskipnadene selv som vet hva som er best for studentene...
La meg ile til med to viktige presiseringer (den ene har jeg sagt før):
1. Dialogen og samarbeidet med de aller fleste samskipnadene er god, og har blitt stadig bedre. Det er stor profesjonalitet og drives mye bra arbeid veldig mange steder. Dette vil være normalen, og vil i stor grad være upåvirket av de foreslåtte endringene.
2. Forslaget er ikke uformet for å begrense studentene. Det er innrettet for å sikre fortsatt studentstyrt velferd, men det er bygget inn sikkerhetsmekanismer. Dette vil kunne tre i kraft også i en situasjon hvor studentene er splittet og ikke utgjør et samlet flertall.
Jeg tror vi må holde noen roller og prosesser adskilte her. Du sier at "når dere er uenige, tyr dere fort til argumenter om at KD generelt og undertegnede spesielt ikke har forstått noe". Slik jeg tolker "dere" i dette tilfellet er det engasjerte studenter (både med og uten nåværende verv) som kommenterer i media. Jeg vil påpeke at det blir en forenkling av både prosess og roller. Vi har en formell kontakt og dialog, både mellom KD og NSO, men også mellom KD og samskipnadene. Denne kontakten opplever jeg som både saklig og konstruktiv. Og som tidligere nevnt mener jeg dette er svært viktig.
Vi har også en prosess i media, som både skal belyse og opplyse - og som skal sette ting på dagsorden. Ja, vi ønsker å provosere, og ja, vi ønsker en debatt. Dette skylder vi studentene vi representerer, og dette er nødvendig når vi mener at grunnprinsipper blir berørt. Denne prosessen mener jeg også når sitt formål - sette viktige saker på dagsorden og informere de vi representerer om hva som foregår i sektoren.
Jeg synes det er svært bra at du presenterer ditt syn på denne saken i din blogg, og følger svært interessert med på hva som foregår i media ellers om denne saken. Det oppnår at vi får frem synspunkter og perspektiv som er nødvendig for en god behandling av saken.
Disse tas med videre i den formelle behandlingen - med blant annet høringsrunder og dialogmøter. Her vil forslagene vurderes, og nye forslag vil presenteres. Og her har vi andre roller en bare som engasjerte studenter. Her er NSO, samskipnadene, velferdstingene og mange andre interesseorganisasjoner med sine formål, ønsker og representanter.
Jeg mener at studentene har vist over lang tid at vi får til begge deler.
Dialog som virkemiddel er ikke det samme som en debatt i media. Vi må bruke riktig verktøy til den oppgaven som skal løses. Å være krass i media er ikke det samme som at man ikke evner god dialog.
Er det ikke litt vel lettvint å svare med: "Nå blir dere sikkert sinte, men jeg syns endel av kommentarene på blogginnlegget illustrerer begrensningene med dialog som virkemiddel: Når dere en uenige, tyr dere fort til argumenter om at KD generelt og undertegnede spesielt ikke har fortsått (noe særlig)."
Hadde det ikke vært mer redelig å faktisk prøve å svare på hva som etterspørres? Hva har endret seg og gjort at "nødbremser" er så viktig nå kontra f.eks. Aaslands uttalser fra 2007?
Hvordan kan man trekke frem og peke på at vedtak gjort av studentflertallet er skyld i økonomiske problemer, uten det minste forsøk å vise at dette faktisk har forekommet? Her har du fått et konkret spørsmål fra Eirik men du svare faktisk ikke på dette. Hvordan kan man da hevde at å gjøre om dette til kvalifisert flertall på noen som helst måte vil forhindre slike enkelttilfeller?
Så har vi eksempler på at du ikke ønsker å klargjøre problemene med felles revisor, ei heller et svært uklart skille mellom hvilke vedtak KD faktisk mener er av "vesentlig" betydning kontra uvesentlige?
Er ikke ukjent med at politikkere prøver å unngå å svare på spørsmål de ikke liker, og det er veldig lett å falle tilbake på at spørsmålene er ufine så derfor vil man ikke svare...
Marius: Mye fornuftig i det du skriver. Det viktigste som har endret seg er at svakhetene med dagens styringssystem har blitt dokumentert gjennom både konkrete eksempler (som flere har pekt på), og gjennom BDO-rapporten.
Aksel: Jeg opplever at du først og fremst er opptatt av å fortelle hva du mener om politikere. Message taken.
Hvis du leser nærmere både blogginnlegget og mine kommentarer har jeg vært veldig tydelig på at dette forslaget ikke er rettet mot studentene spesielt. Jeg ønsker et robust styringssystem som tillater fortsatt brukerstyring, men samtidig har sikkerhetsmekanismer mot overilte beslutninger enten de gjøres av et rent studentflertall eller et kryssende flertall. Da er det heller ikke logisk at jeg skal legge fram eksempler på at studentenes flertall i seg selv er problemet.
Jeg har ikke svart på alle ting som er spilt inn, og kommer nok heller ikke til å gjøre det. Det går jo også an å lese høringsbrevet, Aksel....
Legg inn en kommentar