Motmakt og nordlendinger

Kommunalminister og Senterpartileder Liv Signe Navarsete lanserte her om dagen en artikkelsamling om Motmakt og regional utvikling. Artikkelsamlingen i seg selv, og debatten om den, er en sak for seg. Det jeg syns var mest interessant var de sedvanlige intervjuene med folk på gata i Nord-Norge. De syter og klager over at all makta sitter i Oslo. Jeg tror denne mentaliteten er dominerende og er et sentralt problem for videre utvikling av Nord-Norge. Noen eksempler fra sektorene jeg jobber med som jeg tror er ganske representative:

• Staten får kjeft for at det er for lite studentboliger i Bodø. Jeg forteller journalistene at Samskipnaden i Bodø har fått alt den har søkt om, og at problemet faktisk er at det ikke jobbes fram nye prosjekter. Likevel fortsetter journlisten å lure på hva staten skal gjøre og hvorfor ikke staten har gjort mer. Nøyaktig samme situasjonen var det i Tromsø.
• Forskningssentre for Miljøvennlig Energi (FME): Da dette virkemiddelet ble lansert fikk vi masse kjeft for at det ikke kom noen FME'er til nord-Norge. Igjen: Ingen miljøer i Nord-Norge hadde søkt. Det som nesten er enda verre er at opptil flere miljøer i fullt alvor foreslår å flytte en FME fra sør til nord.

Det er altså en ganske utbredt holdning i nord at det er statens jobb å fikse ting. Et annet trekk som er ganske typisk i nord, er at hvis noen får en ide til noe staten kan bruke penger på i Nord glemmes all kritisk sans, og det er absolutt ingen som stiller spørsmålstegn ved prosjektet, uansett hvor dumt det er. Andre steder i landet er det mye mer vanlig med motforestillinger og uenighet mellom miljøer. Ikke i Nord-Norge.

Poenget mitt er godt ment: Jeg ser ingen grunn til at det skal være sånn. Forskningsmiljøer, samskipnader og læresteder i Nord er gode nok til å få det til på egen hånd. De burde ikke lenger sitte og vente på staten. De kan og bør konkurrere på like fot og på samme premisser. Men da må de faktisk ha akkurat den innstillingen: Vi får det til fordi vi er gode nok!