Hvor er opposisjonens drømmeland

Denne uka har jeg en ytring på trykk i Universitas om krise i Europa og Kunnskapsmuligheter. Kort fortalt har den europeiske assosiasjonen for universiteter, i en passe fersk rapport, gått gjennom hvordan krisa i Europa slår ut for høyere utdanning (se også omtale i "På Høyden"). Bildet er dystert: De fleste steder er det kutt, og til dels store kutt. Norge er ett av bare fem land som øker innsatsen for høyere utdanning. Situasjonen er oppsummert i figuren nedenfor. At vi er i stand til å satse på høyere utdanning skal vi være veldig glade for. Men det mest interessante er: Hva mener opposisjonen om dette?

Høyre og lille-Høyre
I hele høst har Høyre (blant annet i Stortingssalen) og lille-Høyre (i avisene) prøvd å skape et bilde av at Norge er et (av få) land som ikke satser på kunnskap. Spørsmålet er: Hvor er disse ideallandene for Høyre og Venstre? Ut fra situasjonen i høyere utdanning, mener jeg vi klart kan slå fast at det stort sett er våre naboland som klarer å holde trykket.

Jeg vet ett svar de kommer til å gi: "Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd treprosentmålet" (at 3 prosent av BNP skal brukes til forskning og utvikling, FoU). Til det er det følgende å si: Den store forskjellen mellom Norge og våre naboland er at vi har lav FoU-innsats i næringslivet. Dette skyldes først og fremst strukturen i vårt næringsliv (selv om det på ingen måte er noen grunn til å ikke satse!). De offentlige bevilgningene til FoU i Norge er nemlig høye, og omtrent på høyde med våre naboland.

Så da: Hvor er ønskedrømmen: USA? England? Jeg gleder meg til å høre.