For en stemme! Fortjent kommersiell suksess.
9. Ane Brun: It all starts with one
Hun leverer igjen. Ingen norske synger bedre enn henne.
Det er noen år siden jeg regnet med Paul Simon. Kanskje omtrent siden Graceland. Kanskje er grunnen til at jeg liker dette albumet at det minner om nettopp Graceland.
7. Tom Waits: Bad as me
Det går ikke an å komme unna Tom Waits. Han sjangler i vei på vanlig vis. Men på et par av låtene synger han faktisk rent. Men stort sett snerres det og knirkes. Heldigvis.
6. Jay-Z og Kanye West: Watch the throne
Fjorårets My beutiful dark twisted fantasy av West var fjorårets suverent beste skive. Årets plate fra den kanten blir derfor en skuffelse. Det forhindrer likevel ikke at dette er et meget bra album med fengende låter.
Jeg hadde egentlig gått skikkelig lei av Kaizers. Bandets offentlige opptreden hjalp ikke akkurat på. Men her var det riktig mye bra. En skikkelig rockeskive.
4. Katy B: On a mission
Årets guitly pleasure. Jeg kommer neppe til å skåre poeng hos musikkpolitiet, men sangene gjør meg glad. Utmerket på vei til fest. Går veldig fint å vaske til også. Dubstep og moro.
Utrolig pinlig å oppdage Bjella først nå! Sangene er akkurat hva de lover: Melankolsk og vondt. Årets beste norske.
2. Anna Calvi: Anna Calvi
Anna Calvi synger litt som både Elvis(!) og Morrissey(!), men er årets tøffeste rockedame. Hun kan behandle en gitar. Brian Eno mener hun er årets funn. Jeg og.
Denne var lett. Etter noen få gjennomhøringer i februar var det klart at konkurransen var over. Noe så sjeldent som et konseptalbum. England etter en framtidig katastrofe. Ikke lett tilgjengelig. Ingen hit'er. Men soleklart årets beste.
I kampen om å være årets kjedeligste album er det mange konkurrenter. Vi nevner i fleng: Bon Iver, Wilco, Kate Bush, Fleet Foxes.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar