mandag 28. januar 2013

Hvor upresis kan man Venstre være i forskningspolitikken?

I dagens Aftenposten (28. januar - dessverre ikke på nett) har Arbeiderpartiet klart å selge inn en sak på hvordan de skal satse på forskningspolitikken. Ikke unaturlig lar Aftenposten opposisjonen kommentere saken, og ikke overraskende mener Venstres leder Trine Skei Grande at Ap satsing ikke er noe å skryte av. Men hvor upresis skal man kunne være i argumentasjonen?

Er forskningen sulteforet?
Jeg er klar over at når Venstre bruker begrepet "sulteforet" så er det politisk demagogi. Men fins det noen som helst mening i å bruke et slikt begrep? At nivået på de norske forskningsbevilgningene ikke er høyest i verden er det ikke vanskelig å være enig om. Men derfra til "sulteforet"? Det må vel bety at det er stor arbeidsløshet blant akademikere? Eller at forskere må slutte i jobben på grunn av nedskjæringer? Eller at det har vært kutt i forskningsbevilgningene? Eller at det går nedover med en eller annen form for resultater i forskningen?

Venstre (og resten av opposisjonen) vet utmerket godt at ingen av delene er sant. Det har vært en betydelig vekst i forskningsbevilgningene i løpet av den rødgrønne regjeringsperioden. Faktisk må vi helt tilbake til den borgerlige regjeringen Venstre var en del av for å finne sist det var realnedgang i forskningsbevilgningene. Videre har Norge framgang, og til dels størst framgang, på alle resultatmål for forskning.

"H__ skjæret" som ikke fins
Venstre har også funnet et universalargument. De mener at den rødgrønnene regjeringen innførte et "H___skjær" i forskningen som fortsatt merkes (jeg bruker aldri dette feilaktige ordet). Problemet er at argumentet mangler rot i virkeligheten. Det som skjedde var at den rødgrønne regjeringen kuttet 270 millioner på grunnvevilgningen til universiteter og høyskoler i 2007 - noe som tilsvarer en promille av bevilgningene. Det dreier seg altså om driften av universiteter og høyskoler. Hvis det skulle gått utover noe, ville det i så fall vært høyere utdanning som ville bli skadelidende. Jeg stiller meg for det første tvilende til om dette da skulle merkes på forskningen seks år etterpå. For det andre ble denne summen tilbakeført i 2009. Hvis disse 270 millionene var forskjellen på himmel og helvete, skulle alt i så fall være i sin skjønneste orden. Via et par andre mindre bevilgninger har forøvrig den rødgrønne regjeringa økt grunnbevilgningene, slik at de ligger reelt sett høyere enn i 2005.

Feil premiss - hva med konklusjonen?
Også en klokke som har stoppet viser riktig tid to ganger i døgnet. Venstre har på samme måten rett i at det er viktig og riktig å fortsette å styrke forskningsbevilgningene. Hvorvidt en ny, borgerlig regjering (gud forby) faktisk vil øke forskningsbevilgninene blir til syvende og sist et spørsmål om troverdighet. Jeg tillater meg å tvile. Den forrige borgerlige regjeringen satset ikke på forskning før de hadde tapt valget i 2005, og det er ikke så mye som har forandret seg. Jeg har null tro på at Venstres alliansepartner FrP vil velge forskning foran sykehus eller veier.

Når det eneste Venstre klarer å komme opp med er litt mer av det regjeringen allerede gjør (f.eks. Sentre for Fremragende Undervisning) eller å gjeninnføre tiltak som er avskaffet fordi de ikke lenger fungerte (forskningsfond) blir det heller ikke så mye spenning i hverdagen.

1 kommentar:

Bjørn Haugstad sa...

Kyrre, i følge OECDs statistikk (OECD MSTI) var det realnedgang i 2010 (1,7%) og kun 0,5% økning i 2009. Så vi trenger ikke gå så langt tilbake for å finne realnedgang.