torsdag 29. januar 2015

Nytt finansieringssystem II: Insitament vs. finansiering

Forrige uke skrev jeg om hvordan jeg er svært skeptisk til "avtaleavhengig" finansiering av universiteter og høyskoler. De andre forslagene til Ekspertgruppen for nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler er stort sett bra. Men de roter litt med forskjellen mellom insitament og finansering. 

For universitetene og høyskolene tilsammen, kommer i gjennomsnitt omtrent 25 prosent av inntektene fra staten gjennom "kanal 1" (direkte) fra det ekspertgruppa kaller "produkusjon". Dette er finansiering som gis fra myndightene basert på hvor mange 60 studiepoengenheter studentene ved hvert lærested gjennomfører. Når en fjerdedel av finansieringen er avhengig av bestemte resultater, kaller jeg det et finansieringssystem. På forskningssiden, derimot, er det under 5 prosent av de direkte bevilgningene som er avhengig av resultater. Da er det mer meningsfylt å snakke om et insitament. På studentsiden får endringer store konsekvenser, og det er et selvstendig poeng at det skal være samsvar mellom aktivitetene og kostnadene ved aktivitetene. På forskningssiden er egentlig spørsmålet bare om systemet utløser ønsket atferd.

Fornuftig å premiere kandidater
En svakhet ved dagens system er at det i prinsippet lønner seg å ha studenter i systemet så lenge som mulig, bare de produserer studiepoeng. For pengestrømmen har det ikke noe å si om studentene tar mange årskurs eller en mastergrad. Nå innføres det en indikator for uteksaminerte kandidater. Jeg tror problemet med at studentene blir værende på lærestedene uten å fullføre en grad er overdrevet - det er andre mekanismer (ikke minst i Lånekassa) som oppmuntrer til at studentene skal fullføre. Likevel mener jeg premiering av ferdige kandidater fører oppmerksomheten dit den skal være. Jeg har bare et spørsmål til å premiere ferdige kandidater: Vil det hemme mobilitet i sektoren? Hvis hele premien gis til gradsgivende insitusjon, vil det stimulere til å tvilholde på studentene. Det vil være uheldig.

Det foreslås også å redusere antall kategorier, og endre de noe i studiepoengsindikatoren og å heve satsen for mobilitet og Erasmus+ utveksling. Det høres tilforlatelig ut.

Kvalitetsufordringen i utdanning består
Ekspertgruppa har ikke klart å komme opp med noen forslag som stimulerer til kvalitet i utdanningen. Også dersom alle ekspertutvalgets forslag blir vedtatt vil vi ha et system som premierer kvantitet og effektivitet i høyere utdanning, framfor kvalitet.

Mye bra, og litt rart, om forskning
Ekspertgruppa har også flere justeringsforslag til forskningsindikatorene. Grovt sett handler de om følgende:
  • Sterkere stimulans av kvalitet: Ekspertgruppa foreslår høyere uttelling for publisering i de beste tidsskriftene, en særlig pott for publisering i særlig anerkjente kanaler og bedre uttelling ved samarbeid. Dette er bra og premierer kvalitet. 
  • Sterkere EU-stimulans: Ekspertgruppa foreslår sterkere stimulans for gjennomslag i EU-systemet. Dette er i utgangspunktet fornuftig. Problemet er at disse insitamentene allerede i dag er ekstremt sterke. Dessuten stimulerer alle virkemidlene til at univeristeter og høyskoler skal fortsette med det de gjør i dag: En ensidig konsentrasjon om det europeiske grunnforskningsrådet (ERC). Kanskje burde heller ekspertgruppa funnet noen virkemidler som hadde stimulert høyskoler og univesitet til å satse på programforskningen også?
En merksnodighet
På et sted i utredningen er det en merksnodighet: "Ekspertgruppen anbefaler å styrke programmer i Forskningsrådet med kvalitet som viktigste tildelingskriterium og UH-sektoren som viktigste mottaker" (min utheving). Å bestemme hvem som skal få pengene før de er konkurrert om er vel ikke akkurat å satse på kvalitet.

Ingen kommentarer: