Hva mener partiene om forskning og høyere utdanning

De fleste politiske partiene har lagt fram utkast til sine programmer for neste periode. Hva mener de om forskning og høyere utdanning?

Jeg vil i denne bloggen se nærmere på hva de ulike partiene mener om forskning og høyere utdanning. Jeg tar for meg programutkastene til Høyre, FrP, KrF, Senterpartiet og SV. Arbeiderpartiet legger fram sitt utkast 7.-8. februar.

Alle er for forskning og høyere utdanning

De siste årenes debatter har manifestert seg klart i alle partienes programmer: Alle er opptatt av bedre kvalitet i høyere utdanning; alle er opptatt av å bedre studiefinansiering og bygge flere studentboliger; alle argumenter med hva forskningen skal gjøre (møte samfunnsutfordringer), og alle føyer til at derfor må de styrke grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler (det er litt variabelt hvor mye egen argumentasjon de forskjellige partiene har for hvorfor de skal styrke grunnfinansieringen). Det er få forslag til ny politikk, og forholdsvis få uenigheter partiene mellom. Den eneste saken der det er klare motsetninger mellom noen partier, handler om studieavgifter for utenlandske studenter: Høyre og flertallet i Senterpartiet går inn for slik studieavgift, FrP sier ikke noe om det, mens det andre har formuleringer om å støtte gratisprinsippet.

Dette mener partiene om forskning og høyere utdanning (jeg omtaler partiene fra høyre til venstre):

Fremskrittspartiet

Som på mange politikk-områder har FrP denne særegne blandingen av å ville bruke (mye) offentlige midler på et felt, kombinert med ønske om å likestille offentlig og private tilbydere – uten at de diskuterer noen mulige problemer med en slik politikk. FrP har dermed både klare forpliktelser om å støtte forskning og høyere utdanning kombinert med ønske om å gi de private lærestedene bedre betingelser.

Også særegent er et ektefølt ønske om at alle skal få like muligheter, kombinert med flere konkrete forslag om privatisering. De foreslår dermed både bedre studiefinansiering, men også at alle skal kunne få studiestøtten fra private banker i stedet for fra lånekassa.

I tillegg har FrP noen spesielle syn på for eksempel samisk politikk.

Alt dette sagt, er innholdet i FrPs politikk for forskning og høyere utdanning ganske solid. De legger vekt på betydningen av realfag for utviklingen av fremtidig arbeidsliv, de legger vekt på at utdanningen skal være relevant, de støtter lærestedenes autonomi. De ønsker å knytte studiestøtta til G, men legger også opp til at mer av støtten skal deles ut utfra resultater. De ønsker å gi 70 prosent stipendandel for utenlandsstudier, og foreslår også at dette systemet skal brukes til å støtte studentenes utgifter til skolepenger/studieavgift ved norske, private læresteder.

På forskningssiden er det også rimelig balanse mellom ulike virkemidler, både i retning av forskning for samfunnsutfordringer, anvendt forskning og rendyrket grunnforskning. En viss kontrast er det mellom argumentasjon og tiltak. Gjennomgående argumenterer FrP for hvor viktig forskning er for å møte samfunnsutfordringer og for økt verdiskapning, mens det er svakere argumentasjon for grunnforskningen. Det er ingen spesiell omtale av problematikken rundt midlertidighet i UH-sektoren og karriereveier.

Alt i alt leverer FrP er rimelig godt innhold på forskning og høyere utdanning.

Høyre

Det søteste med Høyres forslag er at de har børstet støv av det gode vestkanthøyre-begrepet «utdannelse» i stedet for «utdanning». Der er de konsekvente. Det er også litt søtt at de skriver at de vil gjennomføre tiltakene i Kvalitetsmeldingen (som ble lagt fram to uker etter at Høyre la fram sitt program).

Høyres program virker å være litt uinspirert. Verken kapittelet om «Høyere utdannelse og forskning» (felles) eller «Bedre kvalitet på studiene og en enklere studenthverdag» (hovedsakelig studiefinansiering) har noe særlig drøfting eller noen spesielt originale tanker. Det uinspirerte syns for eksempel i formuleringen «Styrke den offentlige forskningsinnsatsen ytterligere for å nå målet om at de totale forskningsinvesteringene skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2030, hvorav 2 prosent bør utgjøres av privatfinansiert forskning.» Siden den offentlige forskningsinnsatsen i dag er på over 1 prosent, betyr dette strengt tatt at Høyre vil ha mindre offentlig finansiert forskning. Dette mistenker jeg ikke Høyre for å mene – dette vitner om litt slappe diskusjoner i komiteen.

På den annen side kommer Høyre med en del tydelige signaler i kulepunktene:

• Høyre går inn for «moderate» skolepenger for studenter fra land utenfor EØS-området. Betyr det skolepenger for amerikanske studenter (og i fremtiden, britiske studenter)?
• Høyre er konkrete på flere studieplasser innenfor digitalisering, informasjonsteknologi og andre IKT-fag. De ønsker også premiering i studiefinansieringen til studenter som fullfører på normert tid.
• Og i kulepunktet som mangler: Høyre går ikke inn for å knytte studiestøtten til G.

Det skal også trekkes fram at Høyre har klare formuleringer som signaliserer fortsatt satsing på forskning og høyere utdanning. Høyre leverer ikke så verst, men det er kanskje litt svakere enn vi er vant til derfra?

Venstre

Venstre har det mest omfattende programmet med 192 sider, og har også de mest omfattende programformuleringene om forskning og høyere utdanning. Det er både programmets styrke og svakhet. Det er knapt mulig å kritiserer noe i teksten. Det meste er omtalt, og på en god måte. Men teksten er lite original. Venstre kommer ikke med noen nye ideer eller forslag til ny politikk.

Svakheten ligger i at en kortversjon av teksten er at Venstre er for alt som er bra: Det er så mange løfter at det vil være umulig å gjennomføre alle. Det er heller ingen prioritering mellom hva Venstre prioriterer høyt/tidlig eller senere i neste periode.

Venstres program er dermed godt, men mangler klare prioriteringer. 

Kristelig Folkeparti (KrF)

KrFs program bærer preg av å være en anelse upresist – det virker som de er et lite stykke unna de mest aktuelle debattene. Blant annet vil de ha en opptrappingsplan for å nå 3-prosentmålet. Med tanke på at det er næringslivets forskningsinnsats som er langt bak målet om en andel på 2 prosent, er det litt vanskelig å tenke seg hvordan en opptrappingsplan for å få næringslivet til å forske mer skal konstrueres.

På forskningssiden argumenterer de ganske gjennomført med nytteperspektivene i forskning – det være seg for å møte samfunnsutfordringer, eller for verdiskapning. Men så kommer det (litt plutselig) at «En større andel av forskningen bør være frie midler og grunnforskningens andel må styrkes.» Men også argumentasjonen for dette forslaget er ganske instrumentell: «Det er ofte i den frie delen av forskningen at begynnelsen til nye næringer og fremtidsløsninger oppstår.»

På høyere utdanning bærer programmet preg av bekymring for hva endringer i struktur gjør med utdanningssteder i distriktene og for profesjonsfagene. KrF er også spesielt opptatt av likebehandling for private høyskoler (de aller fleste er kristne).

Senterpartiet

Senterpartiet er – litt overraskende – bare moderat bekymret for hva strukturreformene i høyere utdanning har gjort med desentraliserte studiesteder. Men i likhet med KrF uttrykker de en viss bekymring for dette (og for profesjonsutdanningene). Det er dissens i Senterpartiet hvorvidt det skal innføres studieavgift for utlendinger i høyere utdanning Norge (flertallet vil innføre skolepenger for alle utlendinger, ikke bare utenfor EØS-området).

Senterpartiet har ganske overfladisk omtale av forskning, men ønsker å nå målet om at tre prosent av BNP skal brukes på forskning (innen 2030).

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV har forholdsvis korte innledninger til mange kulepunkter. Flesteparten av kulepunktene er ganske generelle, men plutselig dukker det opp noen svært konkrete (barnehagelærer- og ingeniørutdanningen skal flyttes opp en kategori i finansieringssystemet). SV har få forslag til ny politikk, men et par forslag om å vende tilbake til forlatt politikk.

Innenfor høyere utdanning er mange av forslagene rettet inn mot å styrke det offentlige og stoppe privat innflytelse. SV ønsker at rektor skal velges, og vil gjeninnføre valg også på lavere nivå på universitet og høyskoler.

Innen forskning ønsker SV at mer penger skal gå direkte til universitet og høyskoler på bekostning av Norges forskningsråd. De vil ha mer basisbevilgninger og mindre konkurranse. Men samtidig vil de ha mer samvirke med samfunnet utenfor.