torsdag 19. januar 2017

Partiprogrammer og kunnskapens betydning

De fleste politiske partiene har lagt fram utkast til sine programmer for neste periode. Hvordan er egentlig kunnskap integrert i partienes programmer. Ikke særlig bra, viser det seg.

Jeg vil i denne bloggen se nærmere på hvordan kunnskap er integrert i programutkastene til Høyre, FrP, KrF, Senterpartiet og SV. Arbeiderpartiet legger fram sitt utkast 7.-8. februar. I neste blogg skal jeg se nærmere på kunnskapspolitikken som sådan.

Kunnskap til grunn?
I de fleste av dagens partiprogrammer har kunnskap, og kunnskapens betydning for utviklingen av samfunnet og fremtiden, en sentral plass.

Slik står det til denne gangen (jeg omtaler partiene fra høyre til venstre):
  • Fremskrittspartiet er enklest: De har ingen innledning eller annen form for helhet i programmet sitt. De går rett på sak, og har delt inn i saksområder (med egne underkapitler for både sjøpattedyr, korps og førerkortopplæring). Kapittelet om «Skole og utdanning» kommer langt ute i programmet. Programmet er på 96 sider.
  • Høyre er helt klart partiet som skuffer mest. De pleier å ha innledningskapitler som tydelig trekker sammenhenger mellom kunnskap, utdanning, forskning, innovasjon, næringsutvikling og samfunnet og fremtiden generelt. I årets program er det ingenting om kunnskapens betydning for politikkområdene som interesserer Høyre. Til tross for at de for eksempel trekker fram behovet for omstilling og bærekraftig velferd, sies det ingenting om hva slags rolle kunnskap skal ha i disse prosessene. Også Høyre har skjøvet kunnskapspolitikken langt ut i programmet, og det kommer som en del av kapittelet «En god start i livet», som kanskje må sies å være en litt misvisende tittel. Både uventet og skuffende. Høyres program er på 78 sider.
  • Venstre har heller ingen innledning. Venstre kjører på den annen side Kunnskapspolitikken helt fram i programmet sitt i kapittel 1 («Kunnskap og like muligheter»). Brødteksten begynner med «Utdanning er et hovedsatsingsområde for Venstre.», og settes inn i en samfunnsmessig kontekst. Forskning og høyere utdanning kommer som kapittel 2. Venstre setter kunnskapens betydning klart inn i en samfunnsmessig kontekst: «Vi trenger kunnskap for å løse klimakrisen, helbrede sykdom, utvikle skolesystemet og skape innovasjon i offentlig og privat sektor. Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping og velferd.» Venstres program er langt – 192 sider!
  • KrF har et langt innledningskapittel som – ikke overraskende – er tungt forankret i partiets kristne grunnsyn. Det er fristende å si at da er det ikke plass til noen kunnskapspolitikk. Dette tror jeg dog ikke er representativt for KrF. De burde dermed også hatt med kunnskap i sitt samfunnssyn. Kunnskapspolitikken kommer forholdsvis tidlig i programmet, men under overskriften «Sterkere fellesskap», noe jeg faktisk ikke tror er representativt for politikken. Programmet er på 146 sider.
  • Senterpartiet har også et langt innledningskapittel – Ta hele Norge i bruk! Men de finner ikke plass til å integrere kunnskap i sine 8 hovedsaker. Det mest ubehagelige med Sps programutkast er likevel at de bruker terrorangrepet 22. juli på en ganske smakløs måte for å ta til orde mot sentralisering. Kunnskapspolitikken kommer et godt stykke ute i programmet, som er på 90 sider.
  • SV har en egen innledning. SV er generelt flinke til å se sammenhengen mellom underliggende drivkrefter og utslag i samfunnet (skulle kanskje bare mangle for de som har lest sin Marx). Kunnskapspolitikken er ikke gitt en sentral plass i den mest overordnede starten. Kunnskapen (og særlig utdanningens) betydning er ganske ok skildret i delkapittelet om «Sterke fellesskap». Det er da kanskje mer oppsiktsvekkende at det ikke trekkes inn i delkapitlene om «Trygg jobb og trygg bolig» eller «Miljø». Den konkrete kunnskapspolitikken kommer litt ute i programmet på 97 sider.
Oppsummert er det faktisk bare Venstre og til dels SV som har satt kunnskap i sammenheng med resten av politikken. Det bør endres på landsmøtene!

Ingen kommentarer: