Hvor ble det av smartere vekst?

NHOs årskonferanser er utrolige proffe, visuelt imponerende, av høy kvalitet og setter den politiske dagsorden på starten av et nytt år.

De fleste innlederne hadde fått med seg at Norge er blant landene med den aller sterkeste veksten i produktivitet - også uten oljen. De fleste hadde også fått med seg at Norge har kommet mye bedre ut av den globale, økonomiske krisa enn de fleste andre land. Ganske mange var også villig til å regjeringa en god porsjon kredit for krisetiltakene. Det var da det begynte å bli vanskelig med analysene. Kort oppsummert var det mange som kom til konklusjonen: "Nå har det gått så bra så lenge, at nå må det snart gå galt". Til og med Ivar Frønes argumenterte i den retning. Dette virker å være litt inspirert av Aune Sands legendariske film "Dis", der det ble uttalt at "jo lenger vi er fra hverandre, jo kortere er det til vi ses igjen".

Kanskje har de rett? Men det var ingen av dem som brakte noen argumenter for hvorfor til torgs: Er det noe som har forandret seg? Er det noen nye data som viser at produktivitetsveksten ikke lenger vokser? Har vi blitt late? Så vidt jeg fikk med meg var det utelukkende det som i vitenskaplig forstand kalles for spekulasjoner. (Helt sant - det heter det.) Selv om Fredrik Härén meget elegante røsket opp i vårt selvgode bilde i forhold til folk i Asia, fikk jeg assosiasjoner til hvordan vi så på Japan for 20 år siden: Da var det japanerne som hadde en overlegen organisering/moral/mentalitet/etc.

Det som var litt skuffende innholdsmessig var at vi ikke lærte noe om "smartere vekst". Hva skal til for å gjøre den økonomiske veksten "smart". Hva betyr "smart" i denne sammenheng? For meg handler det om å være miljøvennlig. Innholdsmessig handler det selvsagt om hva vi fyller hodene våre med. Det handler om hvordan vi utdanner unge mennesker. Det burde handlet enda mer eksplisitt om utdanningsbølgen. Det burde handlet mer om kvalitet i utdanningen. Kanskje det er gode ideer for neste års konferanse.

Men du verden. Alle var enige om at det hadde vært en fin konferanse. Jeg også.