Vanskelige ord: Lansiktighet og stabile rammebetingelser

Hørte Elisabeth Aspaker i Stortinget i går. Hun klaget på manglende langsiktighet og manglende stabilitet i rammebetingelsene (hun mente de hadde fått endret rammebetingelsene). Etterhvert kom det fram at skolene hun talte på vegne av (prisverdig nok, i og for seg) var finansiert av et system der de fikk støtte per elev. Så viste det seg at de endrete rammebetingelsene handlet om at de hadde fått færre elever og dermed lavere inntekter. Ubehagelig? Helt sikkert. Uventet? Det burde det ikke være.
Også i forskningspolitikken og fra unversitetene blir det hele tiden hevdet at man må ha stabile rammebetingelser og langsiktighet, og derfor må ha flerårige budsjetter. Jeg har ingenting i mot flerårige budsjetter, men det kan da umulig være mangel på langsiktighet og stabilitet innenfor forskning og høyere utdanning: Budsjettene har økt jevnt og trutt og under skiftende regjeringer.
Men også de som får nøyaktig det samme beløpet hvert år klager på stabilitet og rammebetingelser.
Noen ganger virker det som det faktisk bare handler om å øke bevilgningene, og at "langsiktighet" og "stabile rammebetingelser" høres fint ut og kan brukes som argument...