I dag får nesten 80.000 personer tilbud om studieplass i høyere utdanning. Etter en stagnasjon og nedgang midt på 2000-tallet er Norge nå inne i en utdanningsbølge - ungdomskullene øker og tilbøyeligheten til å ta høyere utdanning øker.
Ingenting vi gjør er viktigere, og har mer vidtrekkende konsekvenser enn å gi mennesker utdanning (gitt at basale behov for mat og fred er oppfylt). Å la mennesker utnytte sitt intellektuelle potensial til fulle har bare positive sider: Den enkelte får utfordringer og dermed en meningsfull arbeidssituasjon, for ikke å snakke om bedre lønn. For (det norske) samfunnet er det ingenting som har større betydning for vår framtidige evne til å møte utfordinger, løse problemer og skape utvikling enn at vi har en befolkning med best mulig utdanning og kompetanse.
Det er dessverre alt for mange som ikke skjønner betydningen av å gi mennesker kunnskap og kompetanse. Spesielt forstemmende er det å se hvor sløvt Norsk Studentorganisasjon - NSO tenker og argumenterer om studieplasser. Til Dagsavisen i dag sier leder i NSO, Øyvind Berdal, at det ikke er noe poeng i seg selv av det blir flere studenter. Han mener økningen i studenttall ikke er udelt positiv. Han argumenterer med at vi må tenke på kvaliteten. For det første mener jeg denne måten å argumentere på er taktisk, strategisk og ideologisk feilaktig. Å sette kvaliteten opp mot utdanningsbølgen mener jeg på alle måter er uklokt. Men hva er konsekvensen av dette argumentet?
Trekke opp stigen
Mener NSO at det ikke skal slippes inn flere studenter før kvaliteten er på et bestemt nivå? (Og hvordan skal det kunne fastslås på en fornuftig måte?) Mener NSO at vi skal si til de 4900 ekstra som har fått tilbud i år at de får vente, og komme tilbake om X antall år?
Er det ikke noe poeng i seg selv at det blir flere studenter? Hvis det ikke blir flere studenter, vil andelen med høyere utdanning i Norge gå ned, på grunn av økte ungdomskull. Mener virkelig NSO at det er greit at Norge får en lavere andel med høyere utdanning? Dessverre føyer NSO seg inn i en uklar "trekke-stigen-opp-etter-seg"-argumentasjon vi har sett fra mange velfødde akademikere de siste årene (f.eks. Ottar Brox). Som oftest forkles argumentet med at "det er mange nok med høyere utdanning", eller "alle kan ikke være professorer", eller at høyere utdanning står i motsetning til/konkurrerer med god fagarbeiderkompetanse.
Norge er et av fem land i Europa som øker satsingen på høyere utdanning. Vi er inne i en utdanningsbølge som gir oss en unik mulighet til å legge et bærekraftig grunnlag for framtida. Intet mindre. Det bør flere ta inn over seg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hva har hastighet å si for smittespredning?
I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...
-
Det som er surt med å være i posisjon er at man alltid må sjekke tall. Det kravet ligger ikke på opposisjonen eller aktørene i forskningslan...
-
Kunnskapsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer av studentsamskipnadslovgivingen . Mange har reagert og student"avi...
-
Fire av partiene har lagt fram sine utkast programmer for 2013-2017 innenfor utdanning og forskning: Høyre , Ap , Senterpartiet og KrF . ...
2 kommentarer:
Hei Kyrre, leser bloggen din med stor interesse og vil gjerne svare på dette.
For det første, er det sentralt å poengtere det faktum at Norsk Studentorganisasjon er glade for at stadig flere tar høyere utdanning, bred rekruttering sikrer mangfold både i akademia og i befolkningen, og vi trenger studenter som vil ivareta mange forskjellige samfunnsbehov i tiden framover. Der er vi helt enige.
Bakgrunnen for min uttalelse om at flere studenter ikke er et poeng i seg selv baserer seg ene og alene på at vi også ønsker et fokus på at kvaliteten studentene møter er god nok, at man får nødvendig oppfølging, veiledning, og varierte eksamens- og undervisningsformer, og at institusjonene rustes til å møte utdanningsbølgen. Som du vet arbeider vi for å endre finansieringssystemet i sektoren, til en 80/20 modell.
Å tolke uttalelsen i Dagsavisen som et ultimatum, hvor man skulle ”trukket opp stigen” og ikke latt nye studenter få studieplass før studiet tilfredsstiller en viss kvalitet blir søkt. Norsk Studentorganisasjon vil alltid kjempe for kvalitet i utdanningen, i den forstand at studentene får best mulig oppfølging og forutsetninger for å tilegne seg kunnskap. Dette er verken en ideologisk, taktisk eller strategisk holdning, det er sunn fornuft.
Det er positivt, men burde vært fullstendig unødvendig, at du slår fast at NSO er glade for at flere tar høyere utdanning.
Du begrunner også hvorfor du mener det ikke er noe poeng i seg selv med flere studenter. Men det besvarer ikke spørsmålet jeg også stilte i bloggen: Hva mener NSO konsekvensene av dette synet er? Det er vanskelig å tolke det i noen annen retning enn at dere heller vil ha penger til kvalitet enn flere studieplasser. I sin mildeste form, er NSO med på å legitimere synet om at for mange får høyere utdanning. Jeg er, som skrevet, dypt uenig i å sette kvalitet og studieplasser opp mot hverandre.
Å endre finansieringssystemet fra en 60/40 modell til en 80/20 modell (fordeling av finansiering av studieplasser mellom grunnfinansiering og betaling for avlage studiepoeng) tror jeg vil ha minimal betydning. Jeg ser de gode ideologiske argumentene for å endringen. På den annen side vil et 80/20 system føre til mindre midler til universiteter og høyskoler så lenge utdanningsbølgen varer ved. Det vil også svekke fleksibiliteten i systemet. Det vil uansett være den politiske viljen til å satse på høyere utdanning som vil være avgjørende.
Legg inn en kommentar