fredag 28. september 2012

Flere partiprogram: Venstre og FrP

FrP og Venstre har også lagt fram sine programutkast for 2013-2017 innenfor utdanning og forskning. Det endrer ikke stort på hovedbildet som jeg omtalte i forrige blogg: Alle de tilsammen seks utkastene til partiprogrammer som er presentert er dessverre ganske overfladiske på forskning og høyere utdanning. Alle partiene er «for forskning» og positive til høyere utdanning. Men det er få svar å finne på de virkelige spørsmålene i debatten om grunnutdanning, høyere utdanning og forskning.

En kort omtale av de to ferskeste programmene:

FrP: Orden og disiplin

FrP har lagt ut 15 saker til høring, deriblant Utdanning. En slik «departementalisering» av politikken gjør da at forskning blir liggende under utdanning. FrPs syn på utdanning og forskning er som mye av FrP ellers - ganske innbyrdes sprikende.

Grunnopplæringen: FrP slutter seg til andre borgerlige partier med å ønske å gjeninnføre friskoleloven til Kristin Clemet, men går mye lenger i å ønske seg en helt stykkprisfinansiert skole. FrP skiller seg mest ut med sin sterke vekt på orden, disiplin og høflighet. De ønsker karakter i orden og oppførsel fra tredje klasse og i grunnleggende fag fra femte klasse. På motsatt kant er FrP tilhengere av å utvide skoledagen, inkludere fysisk aktivitet og et skolemåltid.

Høyere utdanning: Det er ikke helt enkelt å forstå FrPs formuleringer om høyere utdanning. Det er helt klart at de ønsker å legge ned Statens lånekasse for utdanning og erstatte den med «en statlig garantiordning» og stipender utbetalt av det offentlige. De ønsker sterkere stimulans gjennom dette systemet til å komme fortere gjennom studiene. De skriver at de ønsker et «finansieringssystem [for universiteter og høyskoler] som i hovedsak skal bseres på stykkpris per student måle tjennom avlagte studiepoeng. Basistilskudd skal utgjøre en mindre del av totalfinansieringen for å dekke en nødvendig minimumsbasis for den enkelte institusjon». Det må tolkes som en vridning i retning av mer innsatsstyring.

Forskning: FrP har et helt tydelig lineært syn på forskning og innovasjon, der de skriver «Grunnforskningen er på mange måter selve grunnmuren i det kunnskapsbaserte samfunnet, og den anvendte forskningen er pilarer som reiser seg på bakgrunn av grunnforskningen.» Dette lineære synet på forskning er forlatt av alle andre, og erstattet av teoretiske modeller som peker på mye mere dynamisk forhold mellom innovasjon og forskning. Formuleringene er for øvrig positive til økt forskningsinnsats. Også her har FrP noen formuleringer som er litt vanskelige å forstå: Jeg skjønner ikke hva det betyr når FrP skriver at de vil «likebehandle forskere når det skal rekrutteres til vitenskapelige toppstillinger, administrative og faglige lederstillinger og doktorgradsstipender». De skriver også at «grunnforskning skal finansieres av det offentlige, og forskning ved universiteter og høyskoler bør finanseriers gjennom eget opplegg.» Hva dette egne opplegget innebærer er uklart.

Venstre: God råd Venstre har (som vanlig) ganske omfattende og rimelig gjennomarbeidete programutkast på utdanning og forskning. Venstres program er svært omfattende med sine 101 sider. Med tanke på hvor små fontene er, er de helt på høyde med KrF i omfang. I likhet med KrF har også Venstre svært god råd – de er for det aller meste. Venstre har også oppdelt politikken sin etter sektorer, noe som svekker helheten.


Grunnopplæringen: Venstre plasserer seg blant dem som vil gjeninnføre friskoleloven til Kristin Clemet. På den annen side plasserer de seg sammen med KrF om å ikke ville utvide skoledagen og holde SFO som et atskilt, frivillig tilbud. Venstre er splittet i synet på karaterer fra 7. årstrinn. De ønsker fortsatt to målformer i skolen. Venstre vil ha femårig lærerutdanning. Venstre er også glad i gjennomganger: «full» gjennomgang av lærernes arbeidssituasjon for å redusere skolebyråkratiet, evaluering av om 2+2 modellen egner seg for alle utdanningsprogram, og «full» gjennomgang av voksenopplæringstilbudet. Noe overraskende vil Venstre «Begrense muligheten for å begynne på Påbyggingsfag før fullført fagopplæring».

Høyere utdanning og forskning: Venstre har svært god råd når det gjelder forskning og finansiering av universiteter og høyskoler. De ønsker å «slippe universitetsstatusen fri», samtidig som de gil gi de nye universitetene «et løft gjennom en strategisk økning av basisbevilgningen». Til sammen betyr dette en enorm økning av basisfinansieringen til alle UH-institusjoner som ikke har 50 prosent forskningstid i sine budsjetter. Jeg vil anta at dette vil koste flere milliarder kroner. Samtidig som Venstre vil øke basisbevilgningene (grunnfinansieringen) ønsker de også at «den resultatbaserte komponenten må åpnes ytterligere opp, slik at institusjonene blir økonomisk belønnet for en større bredde av forskningsinnsatsen». Sammen med ønske om å ikke gir forskningsstøtte gjennom «sentralstyrte programmer eller øremerkede tilskudd» betyr denne en svekkelse av nasjonal styring av norsk forskning, både med hensyn til kvalitet og strategisk. Venstre vil for øvrig bygge 2500 studentboliger med 30 prosent statlig finansiering samtidig som de vil «Heve/fjerne kostnadsrammen for studentboliger». Det kan bli interessant å se hvordan skal funger i praksis.

Ingen kommentarer: