Strukturreform – hva var spørsmålet?

Norske universiteter og høyskoler har fremstått som stressede bikuber siste halvår. Alle lærestedene har fått beskjed om å finne ut hvem de kan tenke seg å eventuelt slå seg sammen med og hvorfor. På konferanser diskuterer vi opp og ned om fordeler og ulemper. Men hvilket spørsmål er det egentlig vi forsøker å svare på?

Stjernøutvalget tok til ordet for fusjoner blant universiteter og høyskoler.

Internasjonal konkurranse

Det er bare et spørsmål om tid når en Kunnskapsminister kommer til å si: Støtte til denne typen forskning må dere finne i EU. Norge bruker enorme summer på finansiering av EUs forskningsprogrammer, mens norske forskere sliter med å hente hjem tilsvarende forskningsmidler.

Det første spørsmålet blir derfor: Har Norge en Universitets- og høyskolestruktur som svarer på den internasjonale konkurransesituasjonen?

Studenteksplosjonen

Over en kvart million unge mennesker (og stadig flere godt voksne) studerer ved norske læresteder. Det stilles stadig høyere krav til den forskningsmessige basisen for bachelorutdanningen, og det etterspørres flere mastergrader. For å møte disse kravene trengs det flere med høyere kompetanse enn høyskolene har i dag.

Spørsmål to: Klarer lærestedene å møte de økte kravene til kompetanse i utdanningen?

Regional kompetanse

Den tredje lovmessige oppgaven til universiteter og høyskoler er å formidle. Dette har blitt tolket til at lærestedene skal bidra til den regionale kompetanseutviklingen. Det er særlig høyskolene som har tatt denne rollen.

Spørsmål tre: Har vi en struktur som sikrer regional kompetanseutvikling og utvikling av næringsliv i hele landet?

Fusjoner

Hvorvidt det trengs fusjoner blant dagen læresteder bør handle om (blant annet) spørsmålene over. Dersom vi ikke klarer å møte den internasjonale konkurransen; dersom vi ikke kan tilby en utdanning som er forskningsmessig sterk nok; dersom vi ikke klarer å utvikle næringsliv i hele landet. Hvis svarene på noen av disse spørsmålene er nei, må noe endres. Jeg tror mange læresteder ikke klarer å møte disse kravene for framtida. Da kan fusjoner være et svar. Men vi må ikke glemme å spørre hva vi skal oppnå, og ikke bare rote oss inn i fusjoner for fusjonenes skyld.