mandag 5. oktober 2009

Basisbevilgninger: Noen dilemma

Å øke basisbevilgningen har vært fremmet som krav fra mange aktører og fra mange hold. Det likevel et par dilemmaer knyttet til å øke basisbevilgningene til universiteter og høyskoler:

1. Vil økt basisbevilgning øke handlefriheten for universiteter og høyskoler?
Det er det ingen garanti for. Til nå har universiteter og høyskoler alltid brukt økte basisbevilgninger til å finansiere deltagelse i flere eksternt finansierte prosjekter og/eller til å ansette flere personer. Det er grunn til å tenke at universiteter og høyskoler til enhver tid vil bruke den basisbevilgningen de har til å "strekke strikken" så langt det er mulig.

2. Vil økt basisbevilgning føre til bedret undervisning? Statistikken viser at det forskningen som har vunnet fram de siste årene. Universiteter og høyskoler har brukt 400 millioner mer til forskning i 2007 enn det man antok på forhånd.

Spørsmålet blir: Hva skal vi oppnå med økte basisbevilgninger? Er det andre virkemidler som virker bedre?

1 kommentar:

Sverre sa...

Hvordan kan det at basisbevilgninger brukes til ansettelser være et argument mot handlefrihet? Det er jo nettopp gjennom basisbevilgning at universiteter og høgskoler får nok økonomisk trygghet til at de tør å ansette i faste stillinger.

Husk at en professorstilling er en investering på opp mot en million årlig i svært mange år framover. Med dagens stillingsvern for tjenestemenn er man låst i det man har gjort den investeringen. Da er det ikke rart at universitetene trenger forsikringer om stabile bevilgninger før de ansetter.

Større tetthet av kvalifisert vitenskapelig personale gir både bedre forskning og bedre oppfølging av studentene.