Fakta og myter om statsbudsjett 2010 innenfor forskning og høyere utdanning

Statsbudsjettet innenfor forskning og høyere utdanning har fått en usedvanlig negativ mottakelse - mer enn det er grunnlag for. Det er tre hovedområder som må prioriteres i statsbudsjettet:

1. Et godt forskningsbudsjett
Her er det levert et meget bra budsjett: Økning på 1,7 mrd, Offentlig BNP-andel på 0,97
Det har vært levert gode budsjetter på forskning over flere år. Også i år var veksten meget sterk. Det er heller ingen som faktisk har kunnskap om feltet som har utfordret regjeringen på forskningssatsingen (Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Trine Skei Grande (og Klassekampen) har alle sausa sammen forskning og høyere utdanning.). To positive tiltak er 350 millioner i økning til klimaforskning og dobling av midlene til vitenskaplig utstyr fra 140 mill i 2010 til 280 mill fra 2011.

2. Et budsjett for høyere utdanning som har prioritert studieplasser.
For universitetene og høyskolene har hovedprioriteringen vært å skaffe plass til nye studenter. Det brukes det i overkant av 300 millioner på. I tillegg brukes det 100 millioner på bedre lærerutdanning og 50 millioner på samarbeidstiltak mellom læresteder. Problemet er at hovedkravet fra sektoren har vært økte rammebevilgninger uten noen binding (basisbevilgning). De har hatt et krav på 1 milliard til dette formålet. Da er det misnøye med å få midler som er øremerket.

3. Et budsjett for studentvelferd på det jevne
Det var ikke lovt 11 måneders studiestøtte i Soria Moria 1, og alle i sektoren har visst at det ”neppe” ville komme i dette statsbudsjettet. Her skyldes tydeligvis mye av misnøyen at dette kravet heller ikke nådde fram i forhandlingene om Soria Moria 2.
Har det kommet 1000 nye studentboliger og prisjustering av studielånet.

Sterke reaksjoner
Styrken på reaksjonene fra sektoren mener jeg det ikke er grunnlag for. Forskning er en desidert vinner, og det brukes betydelige midler til universiteter og høyskoler. Å ikke øke noe er ikke det samme som å kutte....