At vi "er på vei inn i kunnskapssamfunnet" er en slitt klisje - vi har vært dere lenge. Det ser vi klarest i at "studietilbøyeligheten" har økt år for år. Det er en stadig større andel av unge mennesker som tar seg utdanning utover grunnutdanningen.
Hvordan få plass til alle?
Det er i grunnen tre måter vi må klare å få plass til alle:
- Kapasiteten ved høyskoler og univeristeter må økes. Det betyr at myndighetene må komme med bevilgninger til studieplasser, til bygg og til utstyr.
- Ledig kapasiteten ved høyskoler og universiteter må utnyttes. Det er ved alle universiteter og høyskoler kurs som er halvfulle, og rom som ikke er i bruk. For mange læresteder vil økt etterspørsel etter studieplasser igjen gjøre skolene til pulserende steder. Finansieringssystemet for universiteter og høyskoler er dessuten lagt opp slik at lærestedene får utbetalt mye midler for hver student som avlegger studiepoeng. Systemer stimulerer derfor sterkt til å fylle opp kapasiteten.
- Studier i utlandet. Det kan også være en god løsning at flere tar utdanning i utlandet.
3 kommentarer:
Men hvor skal man øke kapasiteten og i hvilket tempo? Og hvordan skal man få studentene til å søke seg til de fagene og de studiestedene der det er ledig kapasitet? Og sist, men ikke minst, hvordan skal man legge til rette for at flere tar utdanning i utlandet?
Venter forøvrig spent på neste del i føljetongen om studenteksplosjonen: Hvordan øke kvaliteten i høyere utdanning, samtidig som man tar i mot opp mot 80.000 flere studenter?
Det første Kunnskapsdepartementet måtte gjøre, var å skaffe analysene for å kunne bygge politikk. Det er jo sånn at det grunnlaget NSU (og du) og andre bruker for å kritisere regjeringen, er det Kunnskapsdepartementet som har skaffet til veie gjennom Stortingsmeldinga "Utdanningslinja".
Diskusjonen i Stortinget vil innebære at politikken blir lagt fast. Virkemidlene vil deretter bli utformet. Og som du godt vet, i Revidert Nasjonalbudsjett gjorde vi mye av det du lurer på - vi økte antallet studieplasser ut fra klare faglige og geografiske prioriteringer.
Det er en forenkling når dere har gjort tallet 80.000 til en sannhet. I "Utdanningslinja" anslås økningen til å bli mellom 20.000 og 80.000 flere. Tallene fra 2009 peker mot det lavere del av intervallet.
Det er ingen tvil om at utdanningsbølgen blir den store oppgaven de neste årene. Mye politikk skal utvikles, og mange planer skal lages. Så langt har vi hatt god kontroll.
Hei Kyrre!
Jeg har et spørsmål til deg: Hvordan skal man øke kapasiteten slik at det går hånd i hånd med en styrking av utdanningskvaliteten? Jeg mener at bred tilgang og bred rekruttering til høyere utdanning er et kvalitetsstempel, men samtidig må det gjøres grep for å snu utviklingen som har skjedd de siste årene med stadige kutt og innstramminger i tiltak som er der for en god utdanningskvalitet.
Det er ingen tvil om at Regjeringen har en stor og spennende oppgave foran seg når det i Utdanningslinja beregnes opp mot 80 000 nye studenter i deres regjeringstid. Studentorganisasjonene er helt enig i at kapasiteten til høgskolene og universitetene er viktig for å lykkes, men i et enda lengre tidsperspektiv er det avgjørende at tilbudet studentene får har et kvalitetsstempel - både på velferdssiden og faglig.
Legg inn en kommentar