SVs landsmøte starter i morgen, fredag 25. mars. Jeg håper på et landsmøte som ser framover og viser fram hva det betyr å være et moderne, sosialistisk parti.
Sliter vi med det moderne?
Det verdisettet som tilsammen utgjør SV går aldri av moten. Solidaritet, rettferdighet, anti-atuoritet, kampen for de svake, individuell frihet, omtanke for miljøet, internasjonalisme. Dette er noe alle SVere alltid kan ha rak rygg for at vi alltid har stått for.
Det SV sliter med er likevel forholdet til det moderne. SV og SVere tar som regel rollen som forsvarere av det bestående. Samfunnet utvikler seg og forutsetningene for politikken kan forandre seg grunnleggende, men det er ofte høyresida som påpeker problemene og lanserer løsninger som går gjennom. Høyres oppløsning av mediamonoplet og lettelse av åpningstider på 80-tallet er sånne eksempler.
På området jeg arbeider, forskning og høyere utdanning, ser vi noe av det samme. Det foregikk en enorm transformasjon av både forskningsfeltet og høyere utdanningsfeltet i løpet av 80- og 90-tallet. Antallet studenter ble mer enn fordoblet, og forskningsbevilgningene ble flerdoblet. Høyere utdanning gikk fra å være eliteutdanning til å bli masseutdanning. Tilsvarende gikk forskning fra å være en universitetsaktivitet til en innsatsfaktor i hele samfunnet - fra økonomisk utvikling til politikkutforming. Men venstresiden overlot for mye til Kristin Clemet å trekke politiske konsekvenser av endrete forhold. Venstresiden protesterte, mens høyresiden innførte ny politikk.
Det moderne SV
Min egen kommune, Nesodden, er et godt eksempel på det moderne SV: Vi gjør det godt der befolkningen har høy utdanning og jobber i serviceyrker. Det som er positivt er at dette blir det mer av! Utdanningsnivået i den norske befolkningen peker bare en vei - oppover. Det skulle bety at SV skulle ha alle muligheter til å lykkes.
Ny teknologi
Heldigvis er SVere glad i internett. Det er kanskje en av grunnene til at det foregår en levende og god debatt om fildeling, opphavsrett og personvern. Da er SV på sitt beste.
Klarer vi å gjøre tilsvarende på andre politikkområder? Klarer vi å utforme næringspolitikk som tar hensyn til at kunnskapsbaserte tjenester vil være den viktigste næringen i Norge de neste tiårene? Klarer vi å ta høyde for at mennesker jobber på nye måter, slik at arbeideres rettigheter innebærer både økt fleksibilitet og behov for nye former for beskyttelse? Klarer vi å kombinere verdiskaping med hensyn til miljø og bærekraft? Eller blir vi opptatt av å beskytte det bestående og unngå forandring?
Vi har alle muligheter.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hva har hastighet å si for smittespredning?
I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...
-
Det som er surt med å være i posisjon er at man alltid må sjekke tall. Det kravet ligger ikke på opposisjonen eller aktørene i forskningslan...
-
Kunnskapsdepartementet har sendt ut på høring forslag til endringer av studentsamskipnadslovgivingen . Mange har reagert og student"avi...
-
Fire av partiene har lagt fram sine utkast programmer for 2013-2017 innenfor utdanning og forskning: Høyre , Ap , Senterpartiet og KrF . ...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar