Er SV intellektuelt late?

Paul Chaffey har anmeldt/ skrevet et bokessayet til Frank Rossaviks bok "Fra Kings Bay til kongens bord" for magasinet Minerva. I essayet forteller Paul Chaffey om det har mener er "SVs fire personlighetstrekk". Essayet er verdt å lese, men ett av de påståtte personlighetstrekkene vil jeg undersøke litt nærmere: Er SV intellektuelt late?

Chaffey beskriver hvordan partiet SV ikke har evne eller vilje til å drive politikkutvikling i forskjellige faser av politikken. Jeg er også opptatt av intellektuell latskap som kulturelt fenomen. Men først: hva innebærer det å være intellektuelt lat? Intellektuell latskap oppstår når kartet ikke lenger stemmer med terrenget, uten at man gjør noe med kartet.

Latskap i utenriksdebatten
I 1995 var det sikkerhetspolitiske landskapet i verden i voldsom endring. Etter murens fall i 1989 og Sovjetuniones oppløsning i 1991 gikk verden fra to til en supermakter og NATO visste ikke hvilken rolle de skulle innta. Undertegnede var leder i SVs utenrikspolitiske utvalg på den tiden og mente, sammen med mange andre, at dette var noe SV burde debattere og forholde seg til. Vi mente også at partiprogrammet burde innholde noe mer enn at Norge skulle melde seg ut av NATO. Jeg var overrasket over den manglende responsen. Forklaringen fikk jeg fra en av SVs parlamentarikere. Han sa omtrent som følger: Pragmatisk politikk driver vi hver eneste dag i fylkesting og kommuner. I utenrikspolitikken vil jeg at fanen skal reises ren og rød.

Latskap i vitenskapspolitikken
Innenfor forskning, men særlig innenfor høyere utdanning, har vi sett mye av det samme. Mange SV-stemmer fremfører politske standpunkter basert på et verdensbilde fra den gang det var fire universiteter i Norge og noen titusen studenter. Universitetenes rolle og plassering i samfunnet har forandret seg dramatisk de siste årene. Kravene til univeristetenes deltagelse i både verdiskaping og samfunnsdebatten har blitt stadig sterkere. Dette reflekteres i liten grad i hva som ytres fra ledende SV-stemmer.

Det fins unntak

To ting er viktige å være klar over: Det er ikke spesielt mye bedre i andre partier. Og det fins unntak. Mange av disse unntakene er SVere som har en rolle i organisasjoner som driver med politikk. Jeg møter stadig vekk SVere i profesjonelle roller som ikke er intellektuelt late. Ellers er det langt mellom unntakene. Men la meg nevne to innenfor mitt område: Benjamin Endre Larsen blogger og er aktiv i debatter i partiet. Jeg er ofte uenig med Benjamin, men han setter seg inn i sakene og tør utfordre sine egne tanker. Det andre unntaket er jeg enda oftere uenig med: Knut Kjellstadli. Han ga nylig ut boka "Akademisk kapitalisme". Så vidt jeg vet er dette det første forsøket fra en SVer på å tegne opp en politikk for akademia. Knut viser mot i denne boka og er ikke intellektuelt lat. Han tar inn over seg hvordan verden har forandret seg og forsøker å levere noe mulige svar ut fra sine politiske visjoner.

Hva så?
Jeg tror SV er helt avhengig av å blir intellektuelt mindre late skal vi få ny dynamikk og vekst inn i partiet. Hvordan få til det? Noen svar er:

• Øk toleransen: Vi må begynne å tåle - og sette pris på - at folk i partiet har andre meninger enn oss selv. Bruk av "Venstresidekortet" (jfr. Chaffeys innlegg) bør forbys.
• Delta i debattene: Flere stemmer må gjøre seg gjeldene.
• Tenkemiljøer må på banen: De eksisterende tenkemiljøene må bli flinkere til å dra i gang nye debatter, og ikke bare levere defensive argumenter. Vi har en tendens i dette partiet til å være veldig politisk korrekte. Det er det mange nok som er...