Stadig mer innovasjon? (På vei mot Akademisk AS? Del 2)

Dag Hessen har skrevet kronikk i Aftenposten 5. januar 2017, der han mener universitetenes rolle som motvekt i et post-fakta samfunn er truet av at de blir stadig mer markedsrettet. I god postfaktuell ånd bryr Hessen seg lite om fakta stemmer med hans egen frykt.

I forrige blogg gikk jeg gjennom påstand 3 (alle påstandene i Hessens innlegg er gjengitt nederst i bloggen). Nå ser vi nærmere på påstand 4, 5 og 6.

Bredt nyttebegrep

Hessen skriver: «Nytteverdi betones stadig oftere. I de suksessive stortingsmeldinger har det vært en påtagelig dreining fra det vi kan kalle erkjennelsesdrevet forskning til innovasjonsdrevet forskning, og vi snakker da om innovasjon i kommersiell forstand.» (påstand 4). Dette begrunner Hesse med at ordet innovasjon/innovativt er brukt 98 ganger, mens grunnleggende forskning forekommer bare 11 ganger i Langtidsplanen. Til å være så skeptisk til incentiver som Hessen er, er dette en merkelig måte å vurdere innhold på! Hvis Hessen med «suksessive stortingsmeldinger» mener forskningsmeldinger, mener jeg Hessens lesing er svak. Det som var den markerte nyvinningen i Forskningsmeldingen fra 2009, handlet det om å legge større vekt på forskning for å møte samfunnsutfordringene. Denne tankegangen ble videreført i Forskningsmeldingen fra 2013. I perioden da disse meldingene ble laget var det hele tiden en debatt om nyttebegrepet i forskning. Dette en nødvendig debatt. Et hovedpunkt fra begge statsrådene jeg jobbet for, Tora Aasland og Kristin Halvorsen, var å legge et bredt nyttebegrep til grunn. En smal forståelse av nytte som «kommersiell nytte» er begrensende og uheldig for forskningen. Jeg mistenker at også dagens politiske ledelse står på en slik linje. Jeg tror ikke Dag Hessen vil være i stand til å underbygge at forskningen har blitt dreid over i en kommersiell, innovasjonsdrevet retning.

Innovasjon som den fjerde hovedaktivitet

Dag Hessen skriver videre at «Innføringen av innovasjon, og vi snakker da ikke om intellektuell innovasjon, som en fjerde hovedaktivitet i tillegg til forskning, undervisning og formidling kom for få år siden ganske så plutselig fra departementet, og ble banket igjennom uten noen prinsippdiskusjon.» (påstand 5). Hva Hessen mener med denne påstanden er litt uklart. UH-loven er ikke endret på dette punktet, og i lovens formålsparagraf 1-1 punkt c står det at loven har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler:

«formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.»

De to andre hovedområdene for loven er utdanning og forskning/kunstnerisk utviklingsarbeid. Hvordan universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål er gitt i paragraf 1-3. Denne paragrafen består av 9 underpunkter. I punkt e heter det at de skal «bidra til innovasjon og verdiskapning basert på resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.»

Så vidt jeg kan se har denne paragrafen vært uforandret siden loven trådte i kraft 1. august 2005. Og så vidt jeg kan huske var debatten om denne loven intens den gang, og ble ikke på noen måte «banket gjennom uten noen prinsippdiskusjon»! Hessen refererer i nettutgaven til en kronikk i Khrono fra 2013 av Torger Reve og Jan Martin Nordbotten (som igjen er hentet fra Dagens Næringsliv). På meg virker det som Reve og Nordbotten lanserer «den fjerde oppgave» litt som man snakker om «den femte Beatles». Det fins ikke på virkelig, men er et artig uttrykk.

Det kommersielle EU?

Hessens siste argumentet for å underbygge hvor kommersiell forskningen har blitt handler om EU. Han skriver «Samtidig dreier finansieringssystemene i samme retning, med EUs flaggskip Horizon 2020 i front med ganske eksplisitte krav om kommersielle prosjektpartnere på prosjektsøknadene.» (påstand 6). Igjen mener jeg Hessen leser EU veldig smalt. I noen programmer stilles det krav om å ha med kommersielle prosjektpartnere. Men den «søylen» som virkelig har stått fram som viktig og populær i Horisont 2020 er det som kalles «Excellent Science», og som inneholder European Research Council (ERC). Her stilles det ikke slike eksplisitte krav.

Hessens kritikk om at deler av EUs forskningsprogrammer er veldig innrettet mot industriens behov, slutter jeg meg til. For eksempel er fremveksten av såkalte Public Partnership Programs (PPP) problematisk i så måte. Men de områdene som har styrket seg i Horisont 2020 er, i tillegg til ERC-programmet, den delen av forskningen som er innrettet for å møte samfunnsutfordringene (noe som også har skjedd i Norge).

Etter mitt syn har ikke Hessen fått med seg de faktiske utviklingstrekkene i verken norsk forskningspolitikk eller i EUs rammeprogram for forskning.

Det er sannelig ikke lett å holde orden på fakta i en post-faktuell tid. 

-------

Påstander i Dag Hessens kronikk «Den farlige veien mot et akademisk AS» i Aftenposten 5. januar:

1.       Hele opplysningstiden og den påfølgende vitenskapelige revolusjon og samfunnsutvikling er i vesentlig grad drevet av universitetene, og spesielt innen teknologiske fag, realfag og medisin leveres kontinuerlig patenter og kommersielle nyvinninger.

2.      Den nordiske modellen knaker under økende ulikheter, slik universitetenes autonome rolle er under press.

3.      Markedets terminologi har for lengt inntatt universitetene, vi har for lengst vent oss til en kvantitativ omtale av vår virksomhet som produksjon av publikasjoner, studiepoeng, studenter, master- og doktorgrader, og en stadig større del av universitetenes økonomiske incentiver er knyttet til denne produksjonen.

4.      Nytteverdi betones stadig oftere. I de suksessive stortingsmeldinger har det vært en påtagelig dreining fra det vi kan kalle erkjennelsesdrevet forskning til innovasjonsdrevet forskning, og vi snakker da om innovasjon i kommersiell forstand.

5.      Innføringen av innovasjon, og vi snakker da ikke om intellektuell innovasjon, som en fjerde hovedaktivitet i tillegg til forskning, undervisning og formidling kom for få år siden ganske så plutselig fra departementet, og ble banket igjennom uten noen prinsippdiskusjon.

6.      Samtidig dreier finansieringssystemene i samme retning, med EUs flaggskip Horizon 2020 i front med ganske eksplisitte krav om kommersielle prosjektpartnere på prosjektsøknadene.

7.      Også her hjemme ser vi tegn på at den programstyrte forskningen med sektorvis bevilgning fra departementene dreier i samme retning, selv om fri prosjektstøtte gledelig nok har økt. Økt insitament til næringslivets egen forskningsdrevne innovasjon, som har vært svak her til lands, er derimot noe som bør stimuleres – og gjerne i samarbeid med akademiske institusjoner.

8.     Universitetene har kontinuerlig reformert seg selv fra innsiden mens prinsippet om selvstendighet og uavhengighet har stått fast, og nettopp denne autonomien er sentral.