onsdag 1. desember 2010

Har vi nok kunnskap nå?

Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gjort en endring av sin kategoriinndeling etter utdanning, noe som har ført til at gruppen ufaglærte ble større enn før. Klassekampen rykket umiddelbart ut i et misforstått forsvar for ufaglærte, og har til slutt kommet fram til konklusjonen at det er for mange i høyere utdanning. Jeg vet denne overskriften strengt tatt ikke er Klassekampens offisielle mening, men utfra hvordan de har kjørt saken de siste ukene er det ikke langt unna. Det lukter gode gamle ml-holdninger, og det mangler bare oppfordringen om "sjølproletarisering". Holdningene som har kommet fram i både Aftenposten (kommentar fra Jan E. Hansen), fra en av mine egne partifeller (Ottar Brox) og litt for mange andre, er så feilaktige og ufyslige at de fortjener en liten kommentar.

For det første fins det ikke noe belegg for at det er for mange i høyere utdanning, at det er snobberi å ønske seg mer utdanning eller at akademikere utdanner seg til arbeidsledighet eller absolutt noen av de andre påstandene som har versert i denne debatten. Tallene er utvetydige: Utdanning er entydig positivt for samfunnet og for den enkelte, enten det gjelder lønn, personlig utvikling eller helse. For dem som har tatt høyere utdanning er tallene enda dramatisk bedre. Det fins heller ikke noe belegg for at det er et problem at folk har mer utdanning enn det som kreves i den jobben de har. Det motsatte er tvert imot et problem. Det kommer jeg litt tilbake til.

For det andre ligger det et fullstendig utdatert syn på fagarbeidere og den delen av utdanningssystemet som ikke er høyere utdanning bak mye av det som har kommet fram. I sin iver etter å "beskytte" mennesker mot for mye utdanning, bikker det over i en akademisk arroganse som smaker litt vondt. I nesten alle yrker vi kan klare å finne på, er det en stor styrke å ha utdanning. Det er ingen som sier at utdanning betyr høyere utdanning. Tvert imot - fagarbeiderutdanninger, fagskoleutdanninger og alle yrkesutdanninger er selvsagt like verdifulle som høyere utdanning. Poenget er at i omtrent alle yrker er det et økende behov for utdannet arbeidskraft. Det stilles krav knyttet til språk og regneferdigheter. Det kan stilles krav om å kunne betjene maskiner med avanserte it-systemer.

Det store bildet er som følger: Samfunnet, og spesielt det norske, er i en stadig drift mot mer utdanning. Det er lenge til vi når noen metting for hvor mange som kan/bør ta høyere utdanning. Det er stadig større etterspørsel etter fagarbeidere og alle andre yrkesgrupper som har en form for utdanning. Etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft har lenge vært nedadgående og vil fortsette nedover.

Debatten om hvordan vi skal utvikle de forskjellige delene av utdanningssystemet er selvsagt viktig. Men for mye utdanning har vi ikke.

Ingen kommentarer:

Hva har hastighet å si for smittespredning?

I Forrige blogg-post så vi litt på hvordan digital smittesporing kan øke andelen nærkontakter som kan sendes i karantene (eller noe annet pa...