Unios krav til vitenskapsbudsjettet

Unio har sendt sin kravliste for årets budsjett til Stortinget. Unio gjør som vanlig en ryddig og grundig jobb. Jeg skal bare kommenterer og polemisere om vitenskapspunktene:

• Behov for opptrappingsplan: Unio foreslår å gjeninnføre tidfesting av det såkalte 3 prosent-målet til 2017 (at Norge skal bruke 3 prosent av BNP på forskning, med en prosent fra offentlige og to prosent fra private kilder). Dette er et idiotisk forslag. Norges BNP har de fire siste årene variert fra det oppblåse (2008) via det begredelige (2009) til det sterke (2011) med resultat at Norges BNP har gått opp og ned som en jo-jo, uten at det har fotalt oss noe om forskningsinnsatsen. Før tidfesting av BNP-målet ble fjernet i 2009 handlet forskningsdebatten om en ting - penger. Og enhver satsing ble målt mot avstandet til (det varierende) 3 prosent målet. Etter at Statsråd Tora Aasland tok den tøffe jobben med å fjerne tidfestingen, har forskningsdebatten rett og slett blitt mye bedre. La oss fortsette å diskutere forskningens innhold - det er alle tjent med. Det er godt mulig andre - og konkrete - opptrappingsplaner vil være nyttig, men denne er det ikke! (PS: Norge bruker ikke minst offentlige midler på forskning.)
• Fondet: At Unio vil beholde fondet med alle dets problemer er greit nok. Litt spesielt at de vil kompensere svakhetene i fondet over det ordinære budsjettet. Ikke akkurat konsekvent, men viser at også Unio ser problemene med fondskonstruksjonen.
• Fullfinansiering av stipendiatplasser: Argumentet er greit nok, og det er et "beregningsutvalg" på gang for å forsøke å anslå de faktiske kostnadene ved en stipendiat (noe som nødvendigvis også vil varierer mye mellom fagområder). Den viktigste grunnen til at det ikke har kommet nye stipendiatstillinger på de siste budsjettene er for øvrig at det ikke er nødvendig. De sterke forskningssatsingene fører til kraftig vekst i antallet phd'er uten direkte bevilgninger fra KD.
• "Fullfinansiering" av studieplasser: Her går det i ball for Unio. Hvorvidt "20-25 pst av studiepoengproduksjonen [...] produseres for 40 pst den reelle kostnaden" avhenger fullstendig av om antallet studenter høyskoler og univeristeter hadde før finansieringssystemet ble "produsert" til full pris. Det faktum at veksten i studenttall har kommet hos høyskolene og at veksten i produksjon per student har kommet hos universitetene tyder på at det ikke stemmer. Men å bruke mer penger på kvalitet er et godt formål. Unio bør (i likhet med NSO) tenke gjennom hvordan det å øke grunnbevilgningen med 200 millioner faktisk fører til økt kvalitet i høyere utdanning (og ikke fører til f.eks. økt satsing på forskning ved univeristeter og høyskoler)....
• Flere studentboliger er også et godt tiltak. Men regjeringen har ikke noe mål om en generell dekningsgrad på 20 prosent. I så fall hadde vi ikke trengt å bygge ut mer i gamle SiO (som hadde dekningsgrad over 20 prosent før de slo seg sammen med OAS). Behovet må vurderes på en mer kompleks måte.

Alt i alt mye fornuftig å bruke penger på, men også noen lite gjennomtenkte forslag.